Panasonic Lumix DMC-G10

Sparekniven er slipt over funksjonene, og mål og vekt er satt ned i forhold til storebror G2. Bilde kvaliteten er det til gjengjeld ikke endret på, så resultatet er et spennende Micro Four Thirds-kamera

28. oktober 2010

Micro Four Thirds-systemet var startskuddet til en ny kameratype, som etter to år er kommet til et punkt hvor man begynner å kunne se en klar tendens. Mens Olympus med PEN og Sony med NEX fra starten har søkt nye veier i både design og betjening, satser Panasonic særlig på å lage kameraer som minner så mye om speilrefleks som mulig når det gjelder knapper, design, menyer – ja stort sett alt. Den eneste egentlige forskjellen er at den gode, gamle optiske søkeren på godt og vondt er skiftet ut med en elektronisk. Er du egentlig mest glad i speilrefleks, men gjerne vil ha noe mindre og lettere, så er det nå særlig Panasonics Micro Four Thirds-kameraer du bør interessere deg for. Og her er G10 et av de mest attraktive. Det kan kort beskrives som et Panasonic DMC-G2, der det er spart på alt annet enn bildekvaliteten.

Ikke idiotsikkert G10 ligger godt i hendene, og de viktigste funksjonene har enten sin egen knapp eller ligger i en Quick-meny, så de er lette å finne. Bare eksponeringskompensasjon stiller krav til finmotorikken. Det er motivprogrammer, P, lukkertids- og blenderprioritet samt ren manuell eksponering og muligheter for å skreddersy sitt helt eget brukerprogram. Bildedannelsen kan styres helt ned i detaljer. Man kan fotografere i raw eller ta bildene i jpeg, der farger, kontrast og digital skarphet kan kontrolleres helt fritt eller i Presets. Det hele foregår enten direkte på knappene eller i den gode, tydelige og logiske menyen, som er på norsk. Raw og jpeg kan tas hver for seg eller samtidig. Kameraet har så mange muligheter at man ofte må stille tingene like mye som ved ren manuell eksponering for å oppnå det ønskede resultatet. Det har sin egen sjarm å gjøre tingene selv, men i det siste har vi opplevd at en del Panasonic-eiere var misformøyde med bildene sine. Forklaringen har hver gang vært at kameraet var i orden, men at brukeren hadde fått stillt et eller annet feil. G10 burde derfor ha et fullautomatisk program, så de som ikke elsker foto og innstillinger, bare kan ta noen bilder. Programmet iA er det nærmeste man kommer, men det er ikke alle innstillinger som låses av programmet, som f.eks. inneholder motivgjenkjennelse.

Konklusjon: 85% G10 et glimrende kamera med høy bildekvalitet i en kompakt design. Storebror G2 har likevel langt bedre skjerm og søker, og er derfor verdt merprisen. Ser du etter lavpris, er G10 tett innpå et svært godt kjøp.

Kanskje du er interessert i...