Melkeveien fotografert på høy ISO-verdi

Når du tar bilder av stjernehimmelen, må du ofte øke ISO-verdien i kameraet kraftig for å unngå at stjernene tegner striper ved for lange lukkertider.

© Shutterstock

Forstå kameraets ISO: 6 ting du ikke visste om ISO

ISO-verdien kan være helt avgjørende for om du får et godt eller dårlig bilde. Her har du seks punkter som gjør deg tryggere på ISO.

28. mars 2018 av Kristoffer Engbo

Sammen med blender og lukkertid avgjør ISO-verdien i kameraet ditt hvordan eksponeringen blir, og dermed hvor mørkt eller lyst bildet ditt blir. ISO-verdien avgjør hvor lysfølsom bildebrikken i kameraet er. 

Med en høy ISO-verdi blir lyset i grove trekk forsterket slik at du kan bruke kortere lukkertider. Dette er en fordel blant annet hvis du fotograferer håndholdt i svakt lys, hvor lange lukkertider vil resultere i rystede bilder.

Du kan overlate innstillingen av ISO-verdien til kameraet, eller så kan du stille den manuelt, og da er det en fordel å vite hvordan ISO-verdien fungerer i fotograferingen. 

Her har du seks ting du sikkert ikke visste om ISO-verdien i kameraet ditt:

1. Alle kameraer har en favoritt-ISO-verdi

Kameraet ditt har en såkalt base-ISO, hvor bildebrikken yter optimalt, og du får den beste kvaliteten. Her er det ikke nødvendig å forsterke eller dempe signalet. 

I system- og speilreflekskameraer er det typisk ISO 100 eller 200, mens det ofte er en noe lavere verdi, for eksempel ISO 20, i mobiltelefoner.

2. Høy ISO-verdi forsterker signalet

Når du velger en høyere verdi enn kameraets base-ISO, forsterkes signalet fra bildebrikken. 

I realiteten tar kameraet altså et undereksponert bilde som så blir forsterket. For hver gang ISO-verdien fordobles, øker forsterkningen med ett eksponeringstrinn.

Hvis kameraet har en base-ISO på 100, og så øker du ISO-verdien til ISO 800, tar du egentlig et mørkt bilde hvor forsterkningen økes med tre trinn – ett trinn fra ISO 100 til 200, ett trinn fra ISO 200 til 400 og til slutt ett trinn fra ISO 400 til 800.

I stedet for å få en lukkertid på 1/30 sekund kan du altså fotografere på 1/250 sekund hvis blenderen ikke endres. 

For hver gang du fordobler ISO-verdien, kan du nemlig halvere lukkertiden.

> Les mer om teknikken bak ISO her

3. Bakgrunnsstøy resulterer i korn i bildet ved høye ISO-verdier

Ulempen med å øke ISO-verdien er at du ikke bare forsterker det lyset som har truffet bildebrikken, men også bakgrunnsstøyen. 

All elektronikk skaper litt støy. Du har kanskje merket det fra stereoanlegget, hvor du kan høre litt støy hvis drar opp volumet uten å spille musikk.

Ved base-ISO er det så mye lys at det overdøver bakgrunnstøyen, men når man undereksponerer, kommer det ikke inn så mye lys til bildebrikken, så forholdsmessig tar støyen mer plass. 

Når man så forsterker signalet, blir også støyen forsterket, og dette kan du se som korn i bildet. Og jo høyere ISO-verdien er, desto mer støy får du i bildet ditt.

fotografi ISO 100 vs. ISO 800

På ISO 100 er det rikelig med lys, som vist med blått her, slik at lyset overdøver støyen. Når du velger ISO 800, er eksponeringen (EV) tre trinn mindre, men støyen tar like mye plass. På en høy ISO-verdi blir begge deler forsterket for å gi samme lys som ved ISO 100, og dermed tar støyen mer plass.

© Digital FOTO

4. Store bildebrikker gir mindre støy

Størrelsen på bildebrikken er avgjørende for hvor mye støy du får i bildene på høye ISO-verdier.

Hvis bildebrikken har en stor overflate, vil de enkelte pikslene være større enn på en mindre bildebrikke med samme oppløsning.

Dermed kommer det inn mer lys til hvert piksel, som er med på å overdøve bakgrunnstøyen. 

Derfor vil kameraer med for eksempel store fullformatbrikker typisk gi langt mindre støy enn for eksempel et lite kompaktkamera på samme ISO-verdi.

5. ISO kan også dempes

På samme måte som kameraet kan forsterke signalet, kan man på mange kameraer velge en lavere ISO-verdi enn base-ISO, for eksempel ISO 50, hvor signalet blir dempet. 

Da tar kameraet et overeksponert bilde som så blir gjort mørkere i kameraet.

Dette kan blant annet påvirke kontrasten negativt, og det er grenser for hvor langt kameraet kan gå ned i ISO-verdi. 

Når bildet blir overeksponert, vil det lett få områder som brenner ut til helt hvitt, og da kan ikke kameraet hente fram detaljer ved å dempe bildet.

6. Ekstreme verdier sprenger skalaen

Mange kameraer kan ta bilder på ekstremt høye ISO-verdier som tilsvarer for eksempel ISO 102 400 eller til og med ISO 3 280 000 i Nikons D5

Disse verdiene blir ofte kalt Hi 1, Hi 2 eller Hi 3 i stedet for selve ISO-verdien.

Dette kommer av at de ikke helt lever opp til spesifikasjonene for ISO-verdi, men kan være en smule over- eller undereksponerte i forhold til standarden.

Få svar på småpinlige spørsmål

Hvordan er det egentlig F-tall og blenderåpninger henger sammen, og hva er egentlig det der med hvitbalanse? 

I Digital FOTO nummer 6/2018 besvarer vi seks spørsmål som du kanskje ikke helt tør stille. 

Blant annet:

  • Hva er forskjellen på en bildebrikke og en sensor?
  • Hvorfor sier man blende opp og blende ned, og hva er det?
  • Hvorfor kan ikke alle objektiver ha en stor blenderåpning på for eksempel f1.0?

Tegn et abonnement på Digital FOTO og les artikkelen nå på smarttelefon eller nettbrett med Wype-appen. Her får du også tilgang til de ti nyeste utgavene av Digital FOTO.

Kanskje du er interessert i...