Nikon D3000

Test av Nikon D3000

Med D3000 er Nikon kommet med et godt forslag til førstegangskjøperen av speilrefleks. Kameraet er enkelt å bruke og gjør det lett å oppgradere fra kompakt. Vi har testet om bildekvaliteten er god nok.

17. november 2009

Med D3000 har Nikon lansert et lett og billig speilreflekskamera, som gjør det enkelt for nybegynneren å ta gode bilder. For det første er det lett tilgang til de mest brukte motivprogrammene på innstillingshjulet. Velger man dem, låser D3000 i langt større grad andre innstillingsmuligheter på kameraet, så f.eks. valg av fokuspunkt og eksponeringskompensasjon ikke er til rådighet. Fordi kameraets egen automatikk er så god, teller det på plussiden. I tillegg er D3000 utstyrt med Nikons hittil beste Guide-funksjon, støttet opp av en god, lys lcdskjerm på 3,0 tommer. Velger man Guide, åpner automatikken de tre valgmulighetene Ta Bilder, Vis/Slett og Oppsett. Derfra klikker man seg fram til det man helst vil justere. Når man har funnet det, er det smarte at det ikke bare er en tekstforklaring, men at man rent faktisk på stedet kan foreta den justeringen som er løsningen på problemet. Teksten er skrevet på norsk og ikke på langt nær så teknisk som tidligere. Olympus var først med guide-systemet, men Nikons virker absolutt like fint, og overgår samtidig alt hva Canon og Sony, og for dens saks skyld dyrere Nikon-modeller har på det området. For øvrig har D3000 naturligvis alt i automatikk samt manuell innstilling.

En av de viktigste årsakene til å skifte fra kompakt til speilrefleks, er den store, lyse søkeren. På D3000 er bildet med bare 0,8x forstørrelse blant markedets minste, men konkurrentenes er ikke større. Søkerinformasjonen er god og oversiktlig, og nå er det hele 11 fokuspunkter i stedet for de tre det var på Nikons tidligere små modeller. I menyen kan man velge at det skal være hjelpelinjer i søkeren. Det er til en så stor hjelp, at det burde være aktivt fra start.

På kameraets venstre side sitter det en funksjonsknapp, kalt Fn. Den styrer i utgangspunktet selvutløseren, men i menyen kan den omprogrammeres til astyre en rekke forskjellige funksjoner, inkludert manuell innstilling av ISO og hvitbalanse, samt som en nyhet, om man skal se hjelpelinjer eller ikke. Også knappen AE-L/AF-L kan programmeres til forskjellige styringer av fokus og eksponeringslås.

Kameraet kan stilles direkte fra Info-skjermen, slik at man for eksempel velger ikonet fokusinnstilling og her får muligheten til å velge enkel eller kontinuerlig fotografering. Her er ikke Nikon på nivå med Olympus og Sony, der tingene ordnes raskere og med færre trykk på knappene. Ergonomien er glimrende. Det er færre knapper enn på de større modellene, men plasseringen er svært lik selv det profesjonelle Nikon D3X, så det vil være lett å overføre rutinene sine når man eventuelt skifter til en mer avansert modell.

Les resten af artiklen i DIGITAL FOTO nr. /2009

Kanskje du er interessert i...