Sony Alpha330

Test av Sony Alpha330

Sony drister seg til å komme med et nytt speilrefleks uten nevneverdige teknologiske forbedringer. Les om en lavere vekt, ny kitoptikk og forbedret ergonomi er nok til å gjøre det attraktivt.

13. august 2009

Den nye skjermmenyen på Sonys Alpha330 har en genial finesse for nybegynneren. Her vises det nemlig to store skalaer for lukkertid og blender, der en rekke ikoner pedagogisk viser hvordan dybdeskarphet og kort lukkertid påvirker bildet.

Ved å sitte og leke med innstillingene kan man bevege seg mot større dybdeskarphet, frysing av raske bevegelser, eller hva man ellers måtte ønske seg. Og det markeres tydelig hvordan kameraets aktuelle innstilling er.

Dette er veldig fint og intuitivt for dem som skal i gang med å bruke et speilrefleks for første gang. Det er også forklarende tekst på norsk når man velger imellom de forskjellige programmene men ikke til andre funksjoner som hos konkurrenter som Nikon og Olympus.

Kameraet avløser Alpha300. De største forskjellene i forhold til forgjengeren ser man så fort man tar i bruk kameraet. Designen er blitt flottere, mer stilsikkert og lekkert. Det fremgår tydeligst ved s keren samt på det kraftigere og bedre håndgrepet ved høyre hånd både foran og bak på kameraet.

Upresis skjerm i live view

Det er også mange små forandringer. To ting er det grunn til å fremheve. For det første er minnekort og port til usb og HDMI nå samlet under det samme skyvedekslet i venstre side av kameraet. Det virker fint og logisk.

For det andre er oppsettet av knapper endret, så den minner mer om et kompaktkamera. Innstilling av ISO, blits, skjermvisning og mer, gjøres nå på navigasjonsknappen. Det gjør kameraet mer tungvint å bruke om vinteren med hansker på, da knappene er blitt mindre og sitter tettere enn før. Systemet gjør det likevel enklere for dem som har vært vant til å fotografere med kompaktkamera.

Den fleksible skjermen på 2,7 tommer fra forgjengeren er beholdt. I kombinasjon med live view med god autofokus gir skjermen muligheter for å ta bilder i flere vinkler enn normalt. Den kan kun vippes fra loddrett til vannrett, der er skjermen på Nikon D5000 langt mer fleksibel. Her henger Sony etter. Da vi brukte live viewfunksjonen i praksis, viste den seg ikke å leve opp til det man bør forvente i 2009. For det første er skjermen med sine 230 400 piksler ikke spesielt presis. Under fotografering kan den vise opptil 0,7 blender feil. Et bilde som egentlig var veleksponert i utgangspunktet, så derfor mørkt ut på skjermen. Det ga oss et par dårlige bilder i begynnelsen. Vi løste eksponeringsproblemet ved å sjekke histogrammet flittig i stedet for å stole på skjermgjengivelsen. Spørsmålet er likevel hvor mange begynnere som vil gjøre det. Fargegjengivelsen er heller ikke alltid presis ved live view, men helt grei ved visning av bilder.

En av de store fordelene ved live view er at det er den eneste måten man kan få funksjonen ansiktsgjenkjennelse til å virke på i et speilreflekskamera. Sony var blant de første til å få dette integrert i kompaktkameraene sine, men har ennå ikke fått det med selv i de nyeste speilrefleksene. Det har konkurrentene.

Det er en nyttig funksjon og en ergerlig mangel ved Alpha330. Det må likevel sies at autofokus i forbindelse med live view reagerer langt raskere enn hos konkurrentene.

Les resten af artiklen i DIGITAL FOTO nr. 12/2009

Kanskje du er interessert i...