Nikon D3X

Test av Nikon D3X

Det helprofesjonelle Nikon D3X er i særklasse det dyreste kameraet vi har testet. Det er en sann juvel for reklame- og kunst-fotografer samt alle andre som bare ikke kan få nok detaljer i bildene.

20. mars 2009

Med en oppløsning på 24,4 megapiksler har Nikon mer enn fordoblet oppløsningen på sin eksiste rende toppmodell, passert alt som Canon har på hyllene, og lagt seg i teten av pikselkampen sammen med Sony Alpha900. Bortsett fra den ekstreme oppløsningen og hva den medfører av tregere fotohastighet, er Nikon D3X identisk med den tidligere toppmodellen.

Design, betjening, forsegling og autofokus er akkurat som på Nikon D3 og skiller seg bare minimalt fra D700 og D300. Dessverre betyr det også at kameraet, ganske uforståelig, ikke har sensorrens, samt at autofokus ved live view er svært langsom.

Nikon har dermed to topprofesjonelle kameraer. D3 som særlig henvender seg til pressefotografer, med 12,1 megapiksler, ISO til 25 600 og seriefotografering på opptil 11 bilder i sekundet. Og D3X, som hovedsaklig vil bli brukt av reklame- og portrettfotografer – og for øvrig alle som ønsker maksimal bildekvalitet i form av detaljgjengivelse

Imponerende detaljer

Det er ikke fordi det er dyrt, og det er ikke fordi det er toppmodellen, men D3X har helt enkelt X-faktor. Det er et kamera som føles, høres og ser riktig ut. Det er en fornøyelse å se gjennom søkeren, og etter noen få dager med kameraet vet man hvilken fantastisk bildekvalitet man belønnes med.

Disse faktorene til sammen gir kameraet en autoritet som ansporer til å fortsette og fortsette med å fotografere.

Har man gått opp fra f.eks. Nikon D300, er ikke D3X så annerledes å betjene. Man nyter den større søkeren og enda bedre ergonomi. Den store forskjellen ligger i bildene. Funksjoner som D-Lighting, som justerer inn kontrastområdet på jpeg-bilder, tar skikkelig tak, og Picture Control, som styrer skarphet og fargemetning, er også svært effektiv.

På den annen side stiller kameraet også krav til fotografen. Hvis D3X er stillt til høy fargemetning på et motiv som ikke kan bære det, går det galt. Det gjør bare utfordringen større.

Les resten af artiklen i DIGITAL FOTO nr. 05/2009

Kanskje du er interessert i...