Sigma DP2s

Sigmas entusiastkamera DP2s byr ikke på de store revolusjonene i forhold til forgjengeren DP2, som kom på markedet i april 2009. Autofokusens responsevne skal ha blitt forbedret, og batteriet skal nå klare flere bilder før det må lades opp. Sensoren er fortsatt Sigmas stolthet, nemlig Foveon X3, som på en enestående måte har tre bildelag i hver piksel. Oppløsningen i hvert lag er 4,6 megapiksler. Dette i motsetning til ccd- og cmos-sensorer, som bare har ett lysfølsomt lag per piksel, og derfor må fargeverdien settes sammen ut fra informasjoner fra de rundtliggende pikslene. Sigmas sensor skal sikre en høyere detaljgrad og en tekstur i bild ene som minner om analoge filmer. Det kan vi slutte oss til.

Flott bildekvalitet

Sikkert er det i hvert fall at bilde kvaliteten er skyhøy. Vi nøler faktisk ikke med å si at DP2s’ bildekvalitet er fullt på høyde med hva man ser med et speilreflekskamera. Fargegjengivelsen er realistisk med et hav av nyanser, kontrasten er fint balansert, og eksponeringen er perfekt under alle lysforhold. Skarpheten er flott fra bildekant til bildekant, mens detaljgraden setter samtlige vanlige kompaktkameraer i forlegenhet. Bildestøy er under flott kontroll til og med ISO 1600. Her bør man likevel vite at ISO 1600 og ISO 3200 bare virker når man tar bilder i raw-format. Sammen med kameraet får man også programmet Photo Pro 4.0, som fungerer helt glimrende til raw-konvertering av bilder. Egentlig gir det best mening å sammenligne DP2s med gruppen av nye systemkameraer fra Panasonic, Olympus og Sony, og selv i dette sterke feltet befinner Sigma DP2s seg fremst når vi snakker om bildekvalitet. Hvis fortellingen om DP2s sluttet her, så var det jo det reneste eventyr. Dessverre tynges kameraet av noen graverende svakheter.

Læs resten af testen i DIGITAL FOTO nr. 13/2010