8 fotogene fenomener – og slik fanger du dem

En halo er en lysende glorie rundt solen. Eller månen for den saks skyld. En lysende sirkel rundt solen er relativt vanlig og kan forekomme hele året, men oftest om sommeren.Den oppstår fordi sollyset passerer gjennom og brytes i iskrystaller høyt over jorden. Haloer oppstår ofte når en varmfront nærmer seg og dekningslaget av høytliggende cirrusskyer er tynt.

Bruk blenderprioritet F8.0, lysmåling Punktmåling og hvitbalanse Overskyet.

Det er forståelig at fortidens sjøfolk trodde at det skjedde noe magisk når skipet deres ble innhyllet i glødende morild. I virkeligheten er det millioner av bittesmå organismer som avgir blålig lys på grunn av en kjemisk reaksjon når de blir stresset eller forstyrret - for eksempel av bølger. I Norge skyldes det ofte trådformede alger, og det oppstår gjerne etter en varm dag når vannet er 18–19 grader varmt. Hold utkikk etter rødlige alger i vannet gjennom hele dagen. Pakk med vidvinkelobjektiv og stativ og ta turen til kysten, fjorden eller havnen.

Bruk størst mulig blender, en lukkertid på mellom 15 og 30 sekunder og Auto ISO.

Når skumringen kommer på en vindstille kveld og temperaturen synker etter en varm dag, begynner myrkjerringa å brygge. Den kalde luften samler seg over den varme bakken, og det dannes et tett lag med tåke. Dette skaper et iøynefallende innslag i landskap som myrer, søkk og fuktige enger. Myrtåke er vanligst om kvelden, men kan også oppstå like etter soloppgang når temperaturen fortsetter å synke i løpet av natten. Et vidvinkelobjektiv gir deg et klassisk landskapsbilde, men gjør at tåken ser svakere ut, mens komprimeringen fra et teleobjektiv har en god effekt i tåke. Med en drone kan du få en annerledes titt på tåken over landskapet. Flere nyere droner er utstyrt med både vidvinkel- og teleobjektiv, slik at du kan veksle mellom dem under flyvningen.

Bruk manuelt fokus, blenderprioritet med blender F8.0, ISO 100 og eventuelt en lav Kelvin-verdi for et kjøligere uttrykk.

En meteorsverm byr på gode muligheter for å ta et godt bilde, og det er dessuten et relativt tilgjengelig fenomen. Lyridene er faktisk rett rundt hjørnet mens du sitter med dette magasinet. I Fordelssonen kan du laste ned astrokalenderen vår og se når du kan oppleve meteorregn og andre vakre fenomener på himmelen. Skann QR-koden for å få en direkte lenke. Svermene stammer fra stjernebildet de er oppkalt etter, så det er lurt å finne ut hvor de befinner seg på himmelen på forhånd. Bruk vidvinkelobjektiv, stativ og fjernutløser eller timer. Still inn fokus på uendelig og gå litt tilbake til stjernene blir veldig små og dermed skarpe.

Bruk manuelt program, F3.5, 25 sekunder og ISO 3200 samt 4000 Kelvin.

Det er en unik opplevelse når solen ikke går ned på flere uker, og som fotograf er det en gave å se alt badet i et gyllent skjær. Du må befinne deg nord for polarsirkelen for å oppleve midnattssolen, som oppstår fordi jorden roterer rundt en akse som heller i forhold til solen, og i sommermånedene peker Nordpolen mot solen. Bruk et ND-filter for å få en jevn eksponering.

Bruk blenderprioritet, F8.0 og hvitbalanse Overskyet.

Den vanlige, men likevel magiske regnbuen tilfører et landskap eller et bybilde et ekstra dryss med magi. Den oppstår når solstrålene treffer vanndråper i luften og reflekterer lyset som et prisme. Det er derfor du vanligvis ser regnbuer når det regner mens solen skinner. Det beste er å ha solen i ryggen når du ser fremover i retning av en regnbyge. Regnbuene er størst - eller rettere sagt, du kan se flest av dem - når solen står lavt. Det vil si ved soloppgang eller solnedgang, eller om høsten når solen ikke kommer mer enn 17 grader over horisonten selv midt på dagen. Hvis du bare kan se en liten del av regnbuen, er det lurt å komponere med en forgrunn. Med tele kan du komprimere motivet og komponere slik at regnbuen treffer et bestemt element, for eksempel en bygning. Et polariseringsfilter fremhever fargene, men kan også blokkere refleksene som skaper buen, så følg godt med.

Bruk blenderprioritet, F8.0 og Auto ISO.

En «himmel i brann» med rosa, lilla og røde nyanser kan oppstå både om morgenen og om ettermiddagen, så lenge solen står lavt. Se etter mange skyer, men helst ikke rett over horisonten. En annen viktig faktor er at luften må inneholde partikler som absorberer de blå tonene i sollyset. Dette kan være røyk, dråper eller støv. Høy luftfuktighet bidrar også til å absorbere de rødlige tonene, slik at himmelen ser mer lilla eller rosa ut.

Bruk blenderprioritet, F8.0 og punktmåling, middels fokusfelt (plassert 1/3 ute).