• Min side
  • Mine lagrede artikler
    • Fotografering
    Den store ...

    Den store guiden til å fotografere mørkets dyr

    Når solen går ned, begynner et helt annet dyreliv enn det vi ser på dagtid å utfolde seg. Ta med deg kameraet når mørket faller på og ta fantastiske bilder av dyrelivet. Her viser vi deg hvordan.

    Tekst —
    Rasmus Elm
    -
    2. mai 2025

    På kveldstid forlater reven hiet sitt for å finne mat, og da er det mulighetene for å ta flotte bilder gode.

    © Julie Skiveren Andersen

    Den mørke tiden er over oss, men det betyr ikke at du bare kan fotografere innendørs. Det er mange spennende fotomuligheter ute på denne tiden av året. Ikke minst når det gjelder dyrelivet der ute i naturen.

    På våre breddegrader finnes det mange dyrearter som først og fremst er aktive fra skumringen til solen begynner å stå opp igjen.

    Utfordrer fototeknikken din

    For å ta de beste bildene av nattaktive dyr er det nødvendig med både kamerateknikk og utstyr, og ikke minst en god del forberedelser. Men ikke la deg skremme. Det er overkommelig å komme i gang, både når det gjelder tid og penger. Her forteller vi deg alt du trenger å vite for å få mest mulig ut av den mørke tiden, og for å hjelpe deg med å bli enda bedre rustet med råd og eksperttips har vi kontaktet den prisbelønte naturfotografen Julie Skiveren Andersen, som har mange års erfaring med å fotografere dyreliv etter mørkets frembrudd.

    Innholdsoversikt

    Finn dyrene

    Før du kan begynne å fotografere dyr, må du finne ut hvor de lever, og vintermånedene er en fin tid å spore dem opp på. Det er lettere å bevege seg i naturlig terreng når det ikke er høyt gress og tett vegetasjon. Det er også lettere å se stiene dyrene følger.

    Ofte er bakken gjørmete eller dekket av snø. Dette gjør at sporene etter for eksempel rådyr blir ganske tydelige.

    Oteren er først og fremst aktiv i skumringen, og da kan du være heldig å se den svømme ut fra hulen sin under busker og trær eller gravd i skråningen ved en elv.

    © Julie Skiveren Andersen

    En god start er å gå en tur i dagslys i ditt lokale naturområde, enten det er en skog, et grøntområde i byen eller bare din egen hage, der både rev og pinnsvin kan vise seg å være regelmessige gjester. Se etter spor på bakken og mulige gjemmesteder. I boksen til høyre kan du se hvor du kan lete etter de vanligste nattaktive dyrene. Fotograf og ekspert på nattdyr Julie Skiveren Andersen forklarer:

    – Grevlingen graver om høsten. Fersk jord foran et hi er et tegn på aktivitet. Grevlingen rygger ut med jorda og lager en voll foran hiet, i motsetning til reven som sparker jorda ut slik at den blir spredt. Rever kan imidlertid slå seg ned i gamle grevlinghi, så du kan bli lurt.

    Se etter gamle trær med hull i. Her har natteravnene sine huler, og her kan du se dem sove om dagen.

    © Julie Skiveren Andersen

    Når du har funnet et skjulested, kan du overvåke det med et viltkamera for å få et innblikk i dyrets nattlige aktivitet.

    Forsterk hørselen din

    Bruk ørene dine også. Revene parer seg fra slutten av januar til begynnelsen av februar, så du kan høre paringslydene deres. Du kan også høre ugleunger som kvitrer etter mat hvis du går ut etter mørkets frembrudd. En parabolmikrofon forsterker lyden i retningen du retter den, og dette kan hjelpe deg med å finne uglenes hull i trærne.

    Grevlinghi finner du vanligvis i kupert terreng der det er lett å grave seg inn under små bakker.

    © Julie Skiveren Andersen

    Orden på kameraet

    Når du har funnet et tilholdssted, er det på tide å ta bilder. De fleste nattaktive dyr er aktive fra like før solnedgang. Julie Skiveren Andersen anbefaler at du er ute i god tid, gjerne noen timer før solen går ned, og finner et godt sted å plassere deg.
    – Rev og rådyr har god luktesans. Plasser deg derfor i motvind, slik at duften din ikke blåser i retning av dyret, rådgir hun.

    Finn en vinkel der du kan fotografere uten forstyrrende elementer foran dyret og med litt plass bak for å få en pent uskarp bakgrunn.

    Ahman voi houkutella esiin viemällä munia, toukkia ja marjojla pesän lähelle niin, että saat eläimen hyvin kuvaan, kun se tulee syömään.

    Sørg for at kameraet ditt er klart. Når dyrene kommer, er de sjelden der lenge, så du må være klar til å ta bilder. For å holde dyrene der kan du sette ut mat. Julie anbefaler peanøtter til grevlingene, mens hun har hatt suksess med å legge ut påkjørte dyr til revene.

    Kattuglene kommer ut av hulene sine like før det blir mørkt. Dette er et godt tidspunkt for å ta gode bilder. De jakter vanligvis først når det er helt mørkt.

    Her er kameraet presset til det ytterste for å få nok lys i skumringen. ISO-verdien er så høy som 8000 og lukkertiden er 1/100 sekund. Kameraet klarte likevel å ta et skarpt bilde, og dyrene er fanget i et rolig øyeblikk.

    © Julie Skiveren Andersen

    En kamp mot tiden

    Når dyret er i søkeren, er det viktig å få øyet i fokus. Autofokus med et lite fokusfelt er det tryggeste, med mindre du har et kamera med dyreøyefokus. Da velger du dette. Lyset blir stadig svakere. Øk ISO-verdien for å kompensere. Dette kan føre til støy, men det er bedre enn å risikere en lang lukkertid som kan føre til uskarphet. Støy er enklere å redusere i redigeringen.

    Det perfekte tilbehøret

    Om vinteren er sjansene for å få gode bilder av nattaktive dyr mindre enn i de lysere årstidene, ettersom det raskt blir så mørkt at det ikke er mulig å fotografere i naturlig lys.

    Du kan gå ut med en kraftig lommelykt og blits på kameraet, men risikoen for å skremme dyrene er høy, og etisk er det en tvilsom metode ettersom du kan hemme dyrenes evne til å jakte hvis du blender dem. Dette gjelder spesielt for ugler, mens grevling og rev først og fremst er avhengige av luktesansen og hørselen.

    En annen metode er mer pålitelig og mer skånsom for dyrene. Du kan sette opp en kamerafelle som automatisk tar bilder av dyrene om natten.

    Fanger passerende dyr

    Plasser kamerafellen din der du har lokalisert et habitat for nattaktive dyr. Det kan være i din egen hage eller i et naturområde i nærheten, men husk at du akkurat som med viltkameraer trenger tillatelse fra Statskog for å sette opp en kamerafelle på offentlig grunn.

    Et viltkamera er ideelt til grevlinger, som om vinteren ikke kommer ut før det er helt mørkt.

    © Julie Skiveren Andersen

    Kamerafellen består av kamera, blits og bevegelsessensor i vanntett utførelse eller innebygd i vanntette bokser. Du kan kjøpe ferdige løsninger fra for eksempel Camtraptions, men det er relativt enkelt å bygge en kamerafelle selv med rimelige materialer. I boksen nedenfor kan du se hvordan Julie Skiveren Andersen har gjort det.

    Så enkel er Julies kamerafelle

    Når et dyr passerer sensoren, sender den et signal til kameraet som aktiverer blitsen og utløseren. Det vil være en forsinkelse i responsen, så plasser sensoren slik at den oppdager dyret litt før det passerer kameraet. Legg eventuelt ut mat slik at dyret stopper foran kameraet.

    Blitsen bør plasseres i den vinkelen du ønsker at den skal treffe dyret. En vinkel fra siden er et godt utgangspunkt. Du kan få jevn belysning uten harde skygger ved å bruke to blitser som lyser på dyret fra hver sin side.

    – Jeg tester blitsen i skumringen og stiller den inn slik at den gir nok lys, men ikke blender dyrene. Jeg stiller fokus manuelt der jeg forventer at dyret skal være, og velger blenderåpning F8.0 for å få skarphet i store deler av bildet. Lukkertiden er 1/250 sekund og ISO er på auto, forklarer Julie.

    Mårer, som det ellers er vanskelige å fotografere, kan fanges med en kamerafelle når de beveger seg rundt og jakter om natten.

    © Julie Skiveren Andersen