Falske bilder har invadert Facebook

Great Photography 🥰

Har du kommet over denne teksten sammen med et fantastisk bilde av dyr, landskap, nattehimmel eller noe lignende? Da er det mest sannsynlig en bløff. Bildet er skapt ved hjelp av kunstig intelligens, og teksten er autogenerert. Akkurat nå er Facebook full av denne typen innhold.

Det kan være vanskelig å se om bilder er falske eller om de faktisk er tatt av en ekte fotograf. Det finnes noen holdepunkter og verktøy som kan hjelpe deg med å avsløre det falske innholdet. Vi viser deg dem her.

I noen tilfeller vil du kunne se med det blotte øye at bildet ikke er ekte. Hvis det har et mykt, retusjert utseende og ser ut som noe dataanimert, er det svært sannsynlig at det er et KI-bilde.

KI-baserte bildegeneratorer har blitt gode på å designe dyr, landskap og naturfenomener. Så gode at det noen ganger kan være umulig å se at det er en datamaskin som står bak bildet. Men det kan likevel være ledetråder i bildene som avslører at bildet er kunstig generert. Kunstig intelligens evner ikke alltid å ha kontroll på detaljer som antall fingre eller klør på levende vesener. Sjekk om antallet stemmer, og om andre detaljer er korrekte.

Mange av de falske bildene viser utrolige naturfenomener - nordlys, ekstreme værforhold eller landskap i ville former eller farger. Det kan være vanskelig å bedømme ektheten hvis du ikke har opplevd fenomenet med egne øyne. Google-bildesøk vil ofte avsløre om fenomenene ser slik ut i virkeligheten. I noen tilfeller vil de falske bildene være ledsaget av en påstått vitenskapelig forklaring. Et raskt Google-søk kan avsløre om forklaringen stemmer.

I noen tilfeller er det ingenting i bildet som direkte avslører at det er skapt av kunstig intelligens. Likevel kan du ha en sterk mistanke om det.

I så fall kan du laste ned bildet til datamaskinen eller mobilen (last det ned direkte ved å trykke på det og velge Last ned eller Download) og analysere det med en KI-detektor. Det finnes flere nettbaserte detektorer som er gratis å bruke. Vi har god erfaring med AI or Not, hvor du får ti gratis bildeanalyser månedlig.

Læs mere om hvordan du afslører AI-billeder her.

Det kan være faktorer som ikke er direkte knyttet til bildet, som tyder på at det er KI-generert.

Når du legger ut et bilde på sosiale medier, er det god skikk å kreditere fotografen som tok det. Hvis du ikke gjør det, kan det faktisk være et brudd på opphavsretten og få juridiske konsekvenser.

Hvis ingen fotograf er kreditert, kan det være et tegn på at det ikke er et levende menneske som står bak bildet, men at det er KI-generert.

Noen ganger ser du at en fotograf er kreditert på et bilde som ser ut som KI. I så fall kan du gjøre et søk på navnet og se om det samsvarer med en fotograf. Hvis det for eksempel finnes en Instagram-profil med det navnet og bilder som ligner på det som er lagt ut, er det et tegn på at det er greit. Hvis ikke, er krediteringen sannsynligvis falsk.

I andre tilfeller har vi sett at fotografens navn manglet, men at bildet var merket som «National Geographic Award Winning photograph of the year». En rask titt på National Geographics nettsted avslørte at dette ikke stemte.

Mange av de falske bildene kommer fra automatiserte spam-profiler. Et tegn på det er at det ofte følger generiske tekster med bildene.

Teksten «Flott fotografering» dukker opp på mange innlegg med falske bilder. Den beskriver ikke det du ser, og kan derfor brukes på et hvilket som helst bilde. Dette gjør det enkelt for en automatisert profil å legge ut bilder i en jevn strøm uten menneskelig innblanding. På flere profiler vil du se at bilder legges ut med et fast tidsintervall på for eksempel én time.

Det blir ikke svindlet mye uten en baktanke om å tjene på det. I utgangspunktet er de utrolige bildene designet for å tiltrekke seg likes, kommentarer og følgere. Jo flere de får, desto mer får de lov til å spre seg på Facebook, som er designet for å belønne høy interaksjon med høy rekkevidde. Med et visst volum når de falske bildene til slutt ut til folk som oss, som aldri har bedt om dem.

Oppmerksomheten er imidlertid ikke målet i seg selv. Det er et middel for å lokke Facebook-brukere til å klikke på lenker til nettsteder som prøver å få penger ut av dem på en eller annen måte. Det kan være i form av butikker som selger KI-bilder eller andre digitale tjenester av tvilsom karakter.

Trenden med spam-profiler som spammer falske bilder, har økt den siste tiden og vil trolig fortsette å vokse. Facebook fjerner ikke innhold med mindre det er direkte støtende, faktasjekking er på vikende front, og selv om en KI-detektor har blitt implementert, er den svært sjelden effektiv. Ettersom tjenesten belønner innhold som får mye interaksjon, vil det oppsiktsvekkende KI-innholdet bare øke i feeden vår i fremtiden.

Det er dystre utsikter for dem som faktisk holder på med «Great Photography». Å konkurrere om oppmerksomheten med falske KI-bilder som kan skapes på et brøkdels sekund, er en ujevn kamp som det er vanskelig å vinne.

Så langt ser det ut til at trenden først og fremst er begrenset til Facebook. Mer fotovennlige tjenester som Instagram og 500px er ennå ikke oversvømmet av KI i samme grad.