Kronbladene og sminken er ekte. Det var veldig utfordrende å få det til å bli riktig og fotografere seg selv.
Da Flora Borsi gikk inn på T-banen en morgen i 2014, virket alt umiddelbart som det alltid pleide å være. Den var full av rolige mennesker som passet sine egne saker. En helt vanlig dag for de fleste, men ikke for Flora. Hun kriblet av spenning da hun åpnet laptopen sin og klikket på bildet hun hadde fått tilsendt på en e-post. Det tok ulidelig lang tid å laste inn dette bildet på T-banens dårlige internettsignal, men da det endelig dukket opp på skjermen, klarte hun ikke å holde reaksjonen inni seg.
– Jeg ropte av glede. Folk så på meg og skjønte ikke hva som var galt. Jeg var så lykkelig. Det var et av de mest magiske øyeblikkene i livet mitt. Men jeg kunne ikke si hva det var som gjorde meg så lykkelig, for jeg hadde signert en taushetsavtale, forteller Flora når vi treffer den ungarske fotokunstneren på en videosamtale.
E-posten var fra Adobe, og bildet var det som skulle bli den nye startskjermen som alle brukere ser når de åpner verdens største bildebehandlingsprogram, Photoshop. Et program som danner grunnlaget for Floras arbeid.
– Jeg har brukt Photoshop siden jeg var 11 år gammel. Faren min kjøpte en PC til meg så jeg hadde noe å gjøre mens foreldrene mine jobbet hele sommeren i 2004. Jeg kunne spille RollerCoaster Tycoon eller leke med Photoshop. På noen få dager kom jeg til det høyeste nivået i spillet, og så brukte jeg resten av sommeren på Photoshop. Det var en treg PC, så startskjermen lå der i mange minutter, og jeg husker godt at jeg tenkte på hvor sprøtt det ville være hvis det en dag var mitt bilde som ble vist på skjermen. Da det skjedde ti år senere, var det en drøm som gikk i oppfyllelse, sier Flora.
Et av Floras tidlige bilder stiller spørsmål ved om man er mest fri når man er i bur og skjermet fra omverdenen, eller når man kan fly som man vil.
Måtte kjempe for kunsten sin
Floras visuelle talent viste seg tidlig. Bare sju år gammel vant hun en tegnekonkurranse i en NGO der Mikhail Gorbatsjov var president. Hun kom på nyhetene og fikk et gratulasjonsbrev av den tidligere sovjetiske lederen. Når hun tegnet, følte hun imidlertid ikke at hun klarte å fange bildene som dukket opp i hodet.
– Med Photoshop kunne jeg bedre gjenskape de ideene jeg hadde. Det var derfor jeg begynte å fotografere – for å ha materiale å jobbe med i Photoshop, forteller Flora Borsi.
Til å begynne med lånte hun farens kamera, men 13 år gammel vant hun sitt eget i en fotokonkurranse.
– Jeg ville bare komme i gang med å ta bildene jeg hadde i hodet mitt med en gang, men pappa sa at jeg måtte lære meg kamerateknikk først. Han fortalte meg om lys, bildebrikker, objektiver og alt annet.
Til å begynne med var Floras bilder først og fremst ment for sosiale medier, men da hun som 15-åring ble diagnostisert med en hjertelidelse, fikk arbeidet hennes et mer alvorlig preg.
– Jeg bestemte meg for at hvis noe skulle skje med meg, ville jeg sette et avtrykk i verden. Det var da jeg begynte å lage selvportretter. Da kunne jeg forevige tankene mine, følelsene mine og alt tankene mine skaper.
Nå skjedde ting fort. Få år senere var Flora et hett navn ikke bare i hjemlandet Ungarn, men også i utlandet. Med serien «Time Travel», der hun omhyggelig plasserte sitt eget selvportrett i gamle bilder av idolene sine, ble hun omtalt i toneangivende kulturmedier over hele verden.
– Det var mine mest vellykkede år, men i Ungarn følte jeg meg ikke anerkjent. Jeg var i nyhetene og ble berømt, men de fleste ungarere så på meg som ei dum jente som bare tok selfier. Jeg følte at jeg måtte bevise at jeg var mer enn som så og at jeg hadde det som skulle til for å bli en ekte kunstner.
Det tok fem dager å justere hvitbalanse, ISO-verdi og annet så Floras portrett passet i det gamle bildet av hennes surrealistiske helt Salvador Dalí.
Flora begynte på kunstskolen Moholy-Nagy University of Art and Design i Budapest, men måtte kjempe hardt for å bevare den kunstneriske identiteten sin.
– Jeg var splittet mellom å leve opp til lærernes forventninger og å holde på min egen stil.
Mange kunstnere kommer med en unik visjon, men ender opp akkurat som alle andre. Det var de vanskeligste årene i livet mitt. Jeg har fortsatt mareritt om det. Jeg ville ikke ha gjort det hvis jeg kunne velge igjen. Men det var mye press, både fra meg selv og omgivelsene, sier Flora, som fullførte den treårige bachelorutdanningen på fem år.
Midt i kampen for å komme seg gjennom studier kontaktet Adobe, som spurte om de kunne bruke et av bildene hennes som startskjerm i Photoshop.
– Jeg sa at de selvfølgelig kunne det. Jeg ville ha gitt dem det gratis hvis de hadde bedt om det. Det var en stor ære. Det var en god og smidig prosess. De hadde valgt bildet fordi de likte stilen min, så jeg trengte ikke å bevise noe eller prøve å være noe annet enn den jeg var.
Gjennom hele 2014 ble Flora møtt av sitt eget bilde når hun åpnet Photoshop for å jobbe med nye verk.
Et delt sinn er en gave
Samarbeidet med Adobe ga Flora bekreftelse på verdien hennes som kunstner og styrke til å fortsette på sin egen sti. Bildet, som ble startskjermen i Photoshop og nådde ut til millioner av brukere, ble til ved en tilfeldighet, der Flora improviserte frem resultatet uten å ha en klar idé om motivet.
Hun har imidlertid som oftest en klar tanke om hvordan hun vil at bildet skal se ut før hun setter i gang.
– Ideen kommer til meg når jeg slapper av og er fri for distraherende tanker. Den kommer fra underbevisstheten i en ferdig form. Jeg skaper bildet direkte ut fra ideen, sier Flora, hvis arbeidsprosess og motiver ligger tett opp mot den surrealistiske billedkunsten, som hun har stor forkjærlighet for.
– Jeg vet ikke alltid hva meningen med bildet mitt er når jeg skaper det, men ofte kan jeg flere år senere se hva det handler om. Jeg kan se hvilke hendelser i livet mitt det ubevisst symboliserer. I den forstand er arbeidet en slags terapi for meg.
For to år siden ble hun også diagnostisert med en mild form for borderline personlighetsforstyrrelse, en psykisk lidelse som kjennetegnes av sterke og svært varierende følelser.
– Det var mye som falt på plass da jeg fikk denne beskjeden. Jeg skjønte hvorfor jeg føler så sterkt. Hvorfor jeg kan bli helt slått ut og være overlykkelig over de minste ting. Jeg ser på det som en gave. Uten den ville jeg ikke vært i stand til å skape bildene mine.
Flora hadde møtt en partner og følte at hun blomstret i kropp og sjel. Hun kjøpte blomster og kombinerte dem med flere bilder av seg selv.
Heder fra Hasselblad
Når Flora har fått en idé, begynner hun å planlegge hvordan utførelsen. Hun ser i hobbybutikker for å finne rekvisitter og bruker timevis på å sminke seg og forberede et bilde. Selve fotograferingen er som regel gjort på et blunk.
– Jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, så det er bare å ta ett skarpt bilde, sier Flora.
For å ta et skarpt bilde må hun imidlertid holde tungen rett i munnen.
– Hvis jeg står bare én millimeter feil, blir ansiktet mitt uskarpt, sier Flora, som fotograferer med et Hasselblad X2D 100C.
– Jeg har brukt manuelt fokus helt siden jeg gikk over til Hasselblad. Det gjør at fotograferingen blir mer krevende, men det er også verdt det. Når du skal trykke i stort format, har det enormt mye å si at bildet er tatt på mellomformat med 100 megapiksler.
Siden 2018 har Flora samarbeidet tett med selskapet Hasselblad. I 2021 ble hun kåret til Hasselblad Heroine, et initiativ som retter søkelyset mot fremtredende kvinnelige fotografer.
– Jeg kunne ikke tro det da de tok kontakt. Jeg følte meg som en bedrager. Jeg kunne umulig være på det nivået. Hasselblad har vært noe uoppnåelig siden jeg var 15–16 år gammel. Jeg så Annie Leibovitz’ bilder og spurte pappa om hvilket kamera hun brukte. Han sa at det var Hasselblad, og at vi ville være nødt til å selge huset for å få råd til det.
Når bildet er i boks, er det tid for Photoshop-magi. Selv om Floras redigeringsevner er på et nivå de fleste bare kan drømme om, gjør hun så mye hun kan i den virkelige verden før hun går videre med bildet i Photoshop.
– Å jobbe med ekte maling, hårfarge, fjær og sminke gir bedre resultater, men er også angstfremkallende fordi det ikke finnes noen angreknapp som i Photo-
shop. Så når håret er klippet kort og farget knalloransje, blir det værende slik lenge, sier hun og ler.
Helt til topps i kunstverdenen
Et av de få tilfellene der Flora ikke bruker ekte materialer, er når hun skaper bilder i den populære serien «Animeyed». I seriens selvportretter ligger et dyreøye foran Floras. Ansiktet hennes er forvandlet til en stil som matcher dyrets.
– Dyret er ikke ekte. Det ville være trist for det. Jeg bruker arkivbilder, men ofte bruker jeg mer tid på å restaurere disse bildene, som ofte er i dårlig oppløsning, enn det jeg bruker på resten av bildet, forteller Flora til oss.
Ideen til «Animeyed» oppstod i januar 2016 da hun tok en selfie med hunden sin.
– Da hunden min sto foran ansiktet mitt, innså jeg også hvor like vi var. Pelsen var hvit som håret mitt, og øynene våre var helt like.
Serien har blitt Floras mest ikoniske, og den har ifølge henne selv modnet mye siden de aller første bildene hennes ble skapt for åtte år siden.
– Bildet «Black Swan» er et av de beste jeg noensinne har skapt. Det føltes nesten som om bildet ble til av seg selv. Ideen var helt tydelig fra starten av, og prosessen var fullstendig problemfri. Det var som om en høyere makt førte hånden min, forklarer Flora.
Bildet vant fotokategorien i Open Call-konkurransen på den anerkjente Firenze-biennalen i 2021. Her var Flora Borsi invitert som æresgjest og hadde en stor utstilling med verkene sine.
– Bildet mitt hang på trikker og reklametavler over hele Firenze. Jeg ble behandlet som en stjerne, bodde på et svindyrt hotell og møtte veldig mange mennesker som var oppriktig interessert i kunsten min. Når jeg av og til er i en bølgedal og lurer på om jeg orker å fortsette, tenker jeg på tiden mine på denne biennalen, sier Flora.
Den siste tiden har hun møtt på uventede utfordringer i livet sitt som kunstner. Kunstig intelligens har gjort det mulig å etterligne stilen hun har brukt flere tiår på å utvikle.
– Stilen min er blitt til en ledetekst. Du kan skrive inn navnet mitt i en KI-generator, og så får du opp et bilde som er til forveksling helt likt mine egne bilder. Det er skremmende. Mange har begynt å etterligne arbeidet mitt med KI, og jeg føler ofte at bildene de får frem, er bedre enn mine. De er mer perfekte, sier Flora, som har innsett at perfeksjon er KI-bildenes største svakhet.
– De er for perfekte, og det er ikke det jeg vil ha. Jeg vil ha bilder som er skapt av et menneske. Det er ufullkommenhetene våre som gjør at vi mennesker kan skape kunst som har ekte skjønnhet og sjel, sier Flora, før hun avslutningsvis avslører det neste prosjektet sitt – en serie der hun maler berømte kunstverk i ansiktet med midlertidige tatoveringer.
– Jeg er ganske nervøs fordi jeg ikke vet hvor lang tid det vil ta før tatoveringene er borte og jeg kan vise meg ute igjen.
En hyllest til Picasso og et uttrykk for Floras skiftende humør. Det var vanskelig å få tre ansikter og skygger til å passe sammen.