Hvorfor fungerer Exposure to the Right?
En kamerabildebrikke har et visst dynamisk omfang som vanligvis omfatter fem til ni blendertrinn. Hvert blendertrinn omfatter imidlertid ikke samme antall fargetoner, for de er nemlig logaritmiske.
Det betyr at hvert stopp fanger opp halvparten så mye lys som det forrige. I praksis betyr det at det lyseste blendertrinnet fanger opp halvparten av de mulige tonene, for eksempel 2048, neste stopp halverer så igjen til 1024, og så videre. Det sjuende blendertrinnet fanger bare opp 32 toner.
Overeksponering gir deg høyere kvalitet
Hvis du undereksponerer et bilde og retter det opp i bildebehandlingen, vil derfor ikke overgangene i de mørke områdene i et bilde være så jevne som de kunne ha vært, og risikoen for at det skaper støy og svekker bildekvaliteten er høyere.
Hvis du derimot overeksponerer, altså skyver histogrammet mot høyre, vil du få langt mer lys og dermed flere toner i bildet ditt. Det gjør at det er mer data å jobbe med i bildebehandlingen etterpå – noe som igjen skaper høyere bildekvalitet.
Se det i detaljene
Vi er naturligvis nede på detaljnivå her, og du må zoome inn for virkelig å kunne se forskjellen. Men teknikken er enkel og hjelper deg med å forstå hvordan det dynamiske omfanget fungerer.
Teknikken egner seg ikke til alle bilder, men fungerer spesielt godt på motiver du har full kontroll over – for eksempel landskap. Det er imidlertid viktig at du ikke brenner ut høylys når du overeksponerer.
Og husk å fotografere i råformat. Da får du mest mulig data å jobbe med.
