Han ser truende ut, men han smiler faktisk, forklarer Mogens Trolle om et av bildene han har kommet hjem med fra sin nylige reise til Nigeria. Han var der for å fotografere apearten drillen.
– Det er en hann fra en annen flokk enn den jeg egentlig skulle fotografere. Han sitter og flørter med hunnene. Hannene i denne flokken likte ikke dette, men han hadde likevel ikke tenkt å gi seg. Det var rene Game of Thrones der.
Mogens hadde reist til et inngjerdet rehabiliteringsreservat midt i den nigerianske regnskogen. Menneskenes jakt på dem gjør det umulig å komme nær frittlevende driller. Derfor hadde han bestemt seg for å fotografere dem gjennom gjerdene, men det viste seg at de ikke var enkle å holde innesperret.
– Denne karen hadde hoppet over gjerdet. Det var ingenting mellom oss, sier Mogens om det samme bildet. Han kunne komme så tett på fordi apene som lever i og rundt reservatet, har blitt vant til mennesker.
– Neste dag klatret han over gjerdet og inn til flokken på den andre siden. Etterpå så jeg at den gamle alfahannen i flokken hadde et stort sår i pannen og gikk med mye blod nedover halsen.
Resten av dagene Mogens var i reservatet, kunne han følge det intense dramaet.
– Det endte med at han ble den nye alfahannen i flokken. Et par uker etter at jeg dro hjem, fikk jeg imidlertid beskjed om at han var funnet død. De andre hannene hadde gått løs på ham og drept ham. Så det er skikkelig hardcore, sier Mogens, som selv svært sjelden har opplevd noen fare i møte med de ville dyrene.
Den nå døde drillen smiler til en hunn fra en annen flokk før han en kort stund tar tittelen alfahann.
– Du er ikke interessant for dem fordi du ikke er en del av spillet. Men det er klart at en slik ape kan forårsake mye skade hvis den blir sint. En del av øvelsen går ut på å lese kroppsspråket deres, og de pleier å sende ganske tydelige signaler hvis de synes du er for nær, sier Mogens, som besøker oss en ettermiddag i Digital FOTO-redaksjonen.
Vi har gledet oss til å snakke med den prisbelønte danske fotografen, som har spesialisert seg på å portrettere primater i Afrikas og Asias ville natur. De siste ti årene har Mogens reist verden rundt og fotografert primater på alle kontinenter, og han har opparbeidet seg et rykte som en av de beste dyrefotografene i verden.
Stumpneseapen som Mogens fotograferte i Kina, har mange farger, men mimikken er begrenset.
Vi kjenner oss igjen i primatene
– Jeg dro av sted for å fotografere drillen fordi jeg forestilte meg at den ville ha interessante ansiktsuttrykk. Jo færre farger en ape har i ansiktet, desto flere ansiktsuttrykk har den. Drillen har et svart ansikt, og det viste seg at den hadde flottere ansiktsuttrykk enn noen ape jeg har fotografert før. Det var over all forventning, forteller Mogens til oss.
Ansiktsuttrykk betyr alt for ham. Det er gjennom disse at det blir etablert en unik forbindelse til oss mennesker.
– De er en viktig del av apenes kommunikasjon, akkurat som de er en viktig del av vår. Vi ser hele tiden på hverandres ansiktsuttrykk. Det er i disse vi leser hva andre tenker og føler, og derfor kan vi relatere oss til apene, som på mange måter ligner på oss.
Rå fortenner skapte fascinasjon
Mogens ble fascinert av de uttrykksfulle primatene under en reise til Etiopia i 2014. Mogens hadde reist dit for å fotografere ulike dyrearter. Primater sto ikke øverst på listen hans, men et møte med ville geladaer endret på det.
– De tok meg skikkelig med storm. Lokale guider tok meg med til Simian-fjellene, der jeg gikk blant apene i en uke. Jeg så hvordan de kommuniserte med med ville ansiktsuttrykk i en enorm gruppe på over tusen. Det er det største samfunnet vi kjenner til blant aper, sier Mogens, som er utdannet zoolog.
Han utviklet sin interesse for fotografering på reiser til blant annet Sør-Amerika, der han var en av de første til å forske på pattedyr med viltkameraer.
Den siste kvelden i Etiopia befant han seg midt i et heftig drama. Flokken hadde samlet seg i det siste lyset for å suge til seg varme før mørket falt på. En hannape stelte rolig kona si, men plutselig så han mot Mogens og blottet de fryktinngytende fortennene sine.
– Jeg snudde meg og så en gruppe unghanner bak meg. Det var disse hannen ville skremme, sier Mogens og forklarer at geladaer faktisk er planteetere.
– De store tennene blir bare brukt til å true med. De brukes sjelden i kamp. Heller ikke her, der hannen klarte å skremme bort unghannene, men jeg har sett situasjoner som har endt i slagsmål med hunnene og de unge apene på sidelinjen som heier som i en idrettskamp.
Det var geladaens ville uttrykk som ble startskuddet for Mogens’ fascinasjon for primater.
Etter opplevelsen i Etiopia bestemte Mogens seg for at han ville portrettere minst ti primatarter. Han begynte å spore opp de mest karismatiske artene og sjekket mulighetene for å fotografere dem. Dette førte ham over hele verden, blant annet til Borneo, som han reiste til i 2018 for å fotografere snabelaper. En av de siste dagene i mangroven dukket det plutselig opp en ung hann som satte seg ned omtrent seks meter fra Mogens.
– Han poserte avslappet i fem minutter. Jeg tok over 200 bilder. På et tidspunkt snudde han seg rundt i perfekt profil med lukkede øyne, som om han forsvant inn i sine egne tanker, forteller Mogens.
Han synes det er viktig å vise primatene fra denne siden også.
– Det ligger en ømhet i dette som er svært gjenkjennelig for oss mennesker. Vi har en forestilling om aper som uregjerlige og rampete, men jeg liker også å vise dem i situasjoner der de er rolige og innadvendte. Det er en side vi kjenner veldig godt til fra oss selv.
Den unge neseapen som Mogens fotograferte på Borneo, har ikke like stor nese som de eldre i gruppen.
For å skape en slik avslappet atmosfære kreves et tillitsforhold og en uuttalt kontrakt mellom primaten og Mogens.
– Hvis du sniker deg innpå dem, tror de at du er et rovdyr, og da stikker de. Et rolig og til og med litt dovent kroppsspråk viser at du er helt ufarlig. Det får dyrene til å slappe av i ditt nærvær.
Mogens’ gode instinkt for å oppholde seg blant dyrene gir ham muligheten til å komme tett innpå dem. Han fotograferer ofte primatene på fem til ti meters avstand med enten et 500 mm eller 300 mm fastobjektiv. Canon 1DX-kameraet er satt på et stativ for å få optimal skarphet, og Mogens strekker seg langt for å få perfekt lys.
– Vanligvis er tidlig morgen med solen i ryggen ideelt. Jeg foretrekker å fotografere ute i det fri. Da trenger du ikke så høy ISO-verdi for å få nok lys. Hår, porer og øyne må være knivskarpe, så ISO-verdien bør ikke overstige 500–600. I regnskogen er dette imidlertid umulig. Bare ti prosent av sollyset kommer ned til bakken. Kunstig lys er nødvendig for å få flotte farger og detaljer, forklarer Mogens.
Noen ganger er det imidlertid så mørkt at bakgrunnen blir helt svart, som da han fotograferte mandriller i Gabon. Så langt det lar seg gjøre, prøver han å beholde en bakgrunn med diffuse grønnfarger som antyder atmosfæren i skogen.
– Da jeg for eksempel fotograferte celebesmakaken i Indonesia, blendet jeg ikke helt ned, men brukte F7.1 for å få denne myke, grønne bakgrunnen, sier Mogens.
En celebesmakak smiler rampete mens en hunn viser sin interesse med rumpa. Celebesmakaken er en av artene med flest ansiktsuttrykk.
Stor fotopris har åpnet dører
To til tre ganger i året reiser Mogens ut for å fotografere i perioder på to til seks uker. Når han ikke er ute og reiser, jobber han på et naturhistorisk museum.
Noen år etter turen til Borneo skulle museet være vertskap for en utstilling med bilder fra den store internasjonale fotokonkurransen Wildlife of Photographer of the Year. Hvert år sender rundt 50 000 fotografer inn bilder og konkurrerer om priser for de beste naturbildene. Mogens hadde tidligere sendt inn bilder og kommet så langt som til mellomrunden, men hadde tatt seg en pause på et par år.
– Siden vi skulle ha utstillingen, tenkte jeg at det ville være veldig gøy om bildet mitt kom med, så jeg sendte inn bildet av neseapen. Men jeg hadde aldri sett for meg at det kunne vinne.
Men det var imidlertid akkurat det bildet hans gjorde. Bildet tok førsteplassen i portrettkategorien, og neseapen ble ikke bare stilt ut i hjemlandet hans, men faktisk over hele verden. Over natten ble dermed Mogens Trolle et etablert navn innen naturfotografering.
Da Mogens la ut bildet av kostymeapen fra Vietnam på Instagram, økte antallet følgere fra 20 000 til over 100 000 på én uke.
– Det har åpnet noen dører for meg. Det kan være enklere å fotografere på steder der det ellers ville være umulig, forklarer Mogens, som allerede har planlagt den neste turen sin.
I samarbeid med en naturvernorganisasjon skal han til Thailand for å fotografere krabbemakaken.
– Den har et imageproblem. Det er den mange turister tenker på som aggressiv og nærgående. Men den er faktisk svært truet. Det er en av de mest brukte artene i medisinen. Under covid-19 ble mange ville aper fanget og brukt til eksperimenter, selv om det er forbudt.
Mogens forklarer at det er den eneste arten i Asia som bruker steinredskaper.
– Det hadde vært spennende å fotografere en ape med verktøy. Det fører den enda nærmere oss mennesker.
Naturvernorganisasjonen får bruke bildene i arbeidet sitt med å øke bevisstheten om artens vilkår.
– Hvis bildene mine kan bidra i arbeidet med å bevare truede apearter, er dette veldig positivt. Det er også noe jeg håper å kunne gjøre mer av i fremtiden, sier Mogens før vi tar farvel og takker for en ettermiddag som har sust forbi med fantastiske bilder og historier som har brakt oss enda nærmere de aller nærmeste artsfrendene våre.