Slik tar du flotte bilder i dis og tåke

Tåke er ikke en værtype som vanligvis innbyr til utendørsaktiviteter, men som fotograf er det synd å gå glipp av de fantastiske fotomulighetene som diffuse værforhold gir. Den disige luften kan skape en unik atmosfære og enestående lys.

Tåke er imidlertid et flyktig fenomen. Den kan forsvinne like raskt som den kom. Derfor er det viktig å rykke ut når tåken er der. Du har ikke et sekund å miste hvis du vil sikre deg gode bilder.

Vi satte oss som mål å ta så mange gode bilder i tåke som mulig. For å gi oss selv en dytt satte vi stoppeklokken på én time. Når tiden var ute, var også fototuren over. Derfor var det viktig å få mest mulig ut av tiden.

Å få litt tåke i søkeren viste seg å være en større utfordring enn forventet. Vi gjorde oss kjent med de typiske værforholdene som trengs, listet opp i boksen på neste side, men selv når de så ut til å være til stede, kunne det være faktorer som gjorde at tåken ikke dukket opp. Det kom nedbør i stedet, tåken lå for høyt, eller det var rett og slett ikke nok fuktighet der, slik at tåken bare ble et svakt slør.

En tidlig morgen la tåken seg endelig tett over lokalområdet. Kameravesken var ferdig pakket og klar til bruk. Vi slengte den på ryggen og satte kursen mot en park i nærheten.

I vesken hadde vi et stativ og to kameraer. Det ene med et standard zoomobjektiv tilsvarende 24–80 mm. På det andre kameraet vekslet vi mellom vidvinkelobjektiv og moderat telezoom med en maksimal brennvidde på 320 mm.

Solen hadde ennå ikke stått helt opp da vi satte oss på syklene våre. Byens gater var innhyllet i et mørkt slør som billysene og gatelysene så vidt trengte gjennom med diffuse sirkler. Dette var et vakkert syn, som om det var tatt ut av en dystopisk science fiction-film.

Allerede i de første bildene våre merket vi at autofokuseringen slet med å finne noe å fokusere på. Derfor gikk vi over til manuell fokusering. Med Focus Peaking aktivert kunne vi få en følelse av hvor skarpheten var, angitt med røde markeringer i søkeren.

Dette ga oss en viss kontroll over fokuseringen. I tåkete vær blir imidlertid alt til en viss grad uskarpt, så fokuseringen trenger heller ikke være like presis som til vanlig.

Vi satte også hvitbalansen manuelt til en lavere Kelvin-verdi enn det kameraets automatiske innstillinger foreslo. Dette resulterte i en kjølig blålig tone som passet godt til stemningen tidlig på morgenen. Tåke kan se grumsete ut når fargene blir for varme, så det lønner seg å justere hvitbalansen. Hvis du fotograferer i råformat, slik vi gjorde, må du ikke være redd for å eksperimentere. Hvis du oppdager at hvitbalansen din ikke er helt riktig, kan du enkelt redigere den på plass igjen i etterkant.

Vi satte ISO-verdien lavest mulig. På kameraet vårt var det 64, på mange andre er det 100, noe som er et godt utgangspunkt. På denne måten unngikk vi støy og kunne også jobbe med lengre lukkertider, noe som forsterker den diffuse tåkeeffekten. Bare sørg for å fotografere med stødig hånd for å unngå uskarphet.

Etter en kort sykkeltur ankom vi parken. Ved inngangen ble vi møtt av en tåke som var så tykk at den skapte en vegg det nesten var umulig å se gjennom. Dette var et godt tegn. Vi tok et bilde av porten. For å komponere motivet symmetrisk brukte vi kameraets rutenettfunksjon. Da vi senere redigerte bildet vårt, dempet vi fargene på de parkerte syklene for å gjøre motivet roligere.

Vi gikk inn i parken og mot en bekk med en vakker bro over. Vi gikk ned på kne for å fange den stemningsfulle scenen, men tåken gjorde bildet litt flatt og endimensjonalt. For å skape dybde og fargespill i bildet vårt lot vi høstgule blomster stå i forgrunnen. Vi satte blenderåpningen til maksimale F2.8 for å gjøre blomstene uskarpe, slik at broen forble det sentrale i bildet.

Det var allerede gått en halvtime, og vi fortsatte turen vår over broen og videre ned til en større vannflate, der en pittoresk gammel båt i kinesisk stil lå fortøyd ved en liten brygge.

En flokk stokkender nøt den rolige morgenen, og det var bare de mest morgenspreke joggerne som forstyrret ferden deres. Endenes plasking i vannet skapte skarpe krusninger som sto i kontrast til det rolige, tåkete landskapet. Så vi tok stativet i bruk. Med kameraet plassert på stativet kunne vi bruke lang lukkertid til å jevne ut vannet. Dette krevde at vi måtte gjøre blenderåpningen mindre, ellers ville bildet bli overeksponert. Vi satte blenderåpningen til F22 og stilte først inn lukkertiden til 1,3 sekunder, men de lekne endene ble uskarpe på grunn av bevegelsene sine, så vi måtte redusere den til 0,5 sekunder. Dette ga oss et rolig motiv, og den lange lukkertiden bidro også til å fremheve tåkens diffuse effekt.

Selv om tiden var knapp, bestemte vi oss for å dvele litt ved det idylliske sceneriet. Vi tok det andre kameraet og satte på et vidvinkelobjektiv for å fange mer av landskapet. Da ble imidlertid tåken mindre fremtredende. Derfor prøvde vi å bytte til teleobjektivet vårt. Under objektivbyttene sørget vi for å holde kameraet vendt nedover og sette på det nye objektivet raskt, slik at bildebrikken var blottlagt så kort tid som mulig. I tåkete vær er risikoen for å få dugg på bildebrikken ganske høy. Dette kan skade den og forringe bildekvaliteten på kameraet.

Med teleobjektivet vårt satt på ble resultatet et helt annet. Når vi zoomet til brennvidder over 215 mm, ble tåken mye tydeligere. Komprimeringen som teleobjektivet skapte, viste seg å ha en veldig god effekt på tåken.

Med den erfaringen i bagasjen gikk vi videre inn i parken, der solen nå langsomt badet landskapet i et sterkere, men fortsatt svært diffust lys. Det var en prøvelse for kameraet. Det uskarpe landskapet lurte lysmåleren til å overeksponere. Med hjulet for eksponeringskompensasjon måtte vi redusere eksponeringen fra 0 til -0,7. Likevel fikk vi i flere tilfeller overeksponerte bilder der detaljene i de lyseste områdene ble utbrent. Vi dempet eksponeringen ytterligere. Dette gjorde bildene litt for mørke, men det er å foretrekke fremfor overeksponerte bilder. Du kan enkelt forsterke eksponeringen i redigeringen for å bevare detaljene i både de mørke og lyse områdene.

Timen vi hadde satt av, gikk mot slutten. Vi satte kursen mot utgangen. På veien tok vi noen bilder av parkporten slik vi hadde gjort da vi kom, men denne gangen fra innsiden. Eksponeringen var god, og den nå solgylne tåken var tett, godt hjulpet av lang brennvidde på teleobjektivet.

De siste sekundene på stoppeklokken passerte, og vi forlot parken, takknemlige for at værgudene hadde gitt en time med fantastisk tåke, og oppmuntret av hvor gode fotomulighetene faktisk kan være når du går ut og utforsker tåken med kameraet ditt.