Snø, is og tåke skaper fantastiske forhold for stemningsfulle bilder. Lær hvordan du kan bruke vinterens værfenomener i portretter, idrett, makro, landskap og naturfotografering, og hvordan du takler utfordringene vinteren byr på for kameraet ditt.
Som fotografer er vi heldige her i Norden. Årstidene er veldig tydelig ulike. De har hver sin unike karakter, noe som gjør det mulig å ta unike bilder. Når det er vinter, er det virkelig vinter, og det skaper forhold for fotografering som vi ikke har på andre tider av året. Selv om det kan være vanskelig å forlate varmen innendørs, er det bare å pakke kamerabagen og komme seg ut i kulden, for resultatet er verdt det.
Små fnugg med sterk effekt
Ingenting sier vinter som snø. De hvite fnuggene kan gi bildene dine en helt spesiell atmosfære. Derfor er det viktig å utnytte muligheten når snøen er der, men det er ikke så veldig enkelt å planlegge et godt snøbilde. Det er ikke sikkert at snøen som faller, er av den fotogene sorten og faller som små, nydelige fnugg og legger seg på bakken og danner et vakkert snølandskap. Derfor har vi ofte latt oss lure og i stedet fått tung og våt sludd og slaps, som ikke akkurat gir imponerende bilder.
Forutsetningene for fin, lett og varig snø er først og fremst at det er kaldt. Temperaturen både i luften og på bakken må være under frysepunktet. Hvis bakken er frossen og luften holder to kuldegrader eller enda kaldere, vil snøen som regel bli liggende. Rimfrost om morgenen er et godt tegn - det betyr at bakken er kald nok til at snøen legger seg.
Hvis luften i tillegg er tørr, med en luftfuktighet på maksimalt 85 prosent, er det stor sannsynlighet for at snøen faller som fine, lette fnugg, ikke som fuktige klumper.
Modellen blir flott belyst når solen treffer ansiktet forfra i en skrå vinkel.
Snø kan være velegnet til mange motivtyper. Spesielt portretter kan få en magisk glød når du fotograferer dem under dalende snøfnugg. Det er også verdt å tenke på klesvalget. Portretter blir mest effektfulle hvis modellen har på seg farger som står i kontrast til den hvite snøen. Mørkeblått, rødt, grønt eller lilla fungerer bra, men unngå helt svart, ettersom nyansene kan forsvinne. Ull er et optimalt materiale fordi det holder på snøfnugget og skaper en lun og hyggelig følelse i bildet. En lue eller et skjerf av ull kan være nok, men gå gjerne hele veien med en ulljakke eller genser, hvis du kan.
Fnuggene som faller, kan forvirre kameraet og gjøre det vanskelig for autofokus å fokusere. Velg et lite fokuspunkt og legg det rundt øyet. Da vil ikke kameraet søke andre steder enn akkurat der. Hvis du har person- eller øyefokus, aktiverer du det. Da optimaliserer du mulighetene for at fokuset treffer der det skal.
Dette må du ha kontroll på når du fotograferer i snø:
En uskarp for- og bakgrunn ser flott ut på denne motivtypen, men pass på at du ikke gjør dem så uskarpe at snøfnuggene går i ett. Hvis du fotograferer i halvtotal med et 85 mm-objektiv, bør du bruke en blenderåpning på maks. F2.8. Du kan øke blenderen litt hvis du bruker en mindre brennvidde, for eksempel 50 mm, slik at du får med mer av omgivelsene.
Med en lukkertid på 1/200 sekund har vi ofte funnet den riktige balansen for å fryse fallende snø i luften med et snev av bevegelsesuskarphet, slik at du kan ane fallet. Det kommer an på hastigheten på snøfnuggene. Hvis de faller raskt, bør du redusere lukkertiden til å ligge mellom 1/300 og 1/400 sekund.
Vinteren byr også på muligheter for mer actionfylte motiver. Det finnes idretter man bare kan drive med om vinteren, for eksempel ski og snowboard. Her er det ofte full fart. For å ta skarpe bilder av raske utforkjøringer nedover bakken eller hopp over kuler, trenger du en lukkertid på maksimalt 1/1000 sekund.
En blenderåpning på F4.0 vil vanligvis gi deg god skarphet på utøveren og snøen rundt. Sett ISO-verdien til auto med et maksimum på 6400. I sterkt solskinn trenger du ikke å bekymre deg for støy, men hvis det er overskyet, kan du åpne blenderen litt mer for å unngå at ISO-verdien blir for høy.
Et bilde fra en lav vinkel skaper slagkraft og gir et godt inntrykk av fart i et hektisk skibilde.
Skibriller gjør det vanskeligere for kameraet å gjenkjenne øyne, men hvis du har autofokus med persongjenkjenning, slår du den på. Da vil det være i stand til å finne personen og fokusere. Den sikreste metoden er imidlertid å aktivere sporing, velge et lite fokuspunkt og deretter plassere det på utøveren. Da vil kameraet opprettholde fokus på utøveren selv om posisjonen endrer seg.
Slå på serieopptak, velg høy hastighet og hold utløserknappen nede når de gode øyeblikkene inntreffer. Da får du en rekke bilder å velge mellom etterpå
Utrolige isformasjoner
Visne blader, nakne greiner og bær som overlever vinterkulda, som berberis og nyperoser, blir til vakre motiver når frosten legger seg på dem. Dette kan bli flotte makromotiver med et flott vinterpreg. Du trenger ikke et eget makroobjektiv for denne typen bilder. Mange objektiver kan fotografere makro i større eller mindre grad. Ofte bruker vi et helt standard zoomobjektiv med en forstørrelse på 0,5x. Det er mer enn nok til blader og for det meste også bær.
Bøketrærne beholder sine gylne blader om vinteren. De skaper fin kontrast til den hvite rimfrosten.
Rimfrost skaper et vakkert lag av små, fine krystaller og isnåler som vokser opp fra plantene. Den oppstår om natten når dugg fryser til is, og kan forsvinne ganske raskt igjen hvis temperaturen stiger til over frysepunktet tidlig på dagen. Derfor er det en god idé å gå ut med kameraet ved soloppgang, mens nattekulden fortsatt henger igjen. Da kan du nyte det vakre lyset fra solens tidlige stråler.
Bruk en liten blenderåpning på F8.0–F11 for å få riktig dybdeskarphet, og sett lukkertiden til maksimalt 1/320 sekund for å unngå rystelser når du fotograferer håndholdt. ISO-verdien kan bli høy hvis det er gråvær. Opptil 6400 er akseptabelt. Hvis ISO-verdien går over dette, må du øke blenderåpningen litt. Alternativt kan du bruke stativ og øke lukkertiden, men da øker risikoen for uskarphet hvis grenene beveger seg i vinden.
Den enkleste måten å få en skarp krystall på, er å finne en som er relativt fri og kan fanges rett på.
Ved relativt store motiver vil autofokus ofte fungere bra. Velg et lite fokuspunkt, og plasser det nøyaktig der du vil at motivet skal være skarpt. Det er viktig å være presis, da det vil oppstå tydelig uskarphet foran og bak det skarpe området når du fotograferer på så kort avstand. Dette gjelder spesielt hvis du for eksempel fotograferer et blad fra en skrå vinkel. Hvis du i stedet fotograferer rett mot bladet slik at hele bladflaten befinner seg på omtrent samme avstand fra kameraet, vil hele bladet være skarpt, og det er mindre viktig nøyaktig hvor du fokuserer. Hvis autofokuseringen ikke klarer å opprettholde stabil skarphet, velger du manuell fokusering og bruker metoden som er beskrevet i boksen.
Hvis det har snødd, kan du ta flotte bilder når du kommer helt innpå fnuggene. Et snøfnugg består av iskrystaller i fint strukturerte former som dannes når vann samler seg rundt små partikler og fryser til is. Du kan bare virkelig se krystallene når du forstørrer dem kraftig. Derfor er det nødvendig med et ekte makroobjektiv, helst med opptil fem ganger forstørrelse, men hvis objektivet ditt ikke har dette, kan du sette et makrofilter på frontlinsen for å øke forstørrelsen.
Lave temperaturer er avgjørende for å fotografere vakre iskrystaller. Temperaturen bør ligge på under fem kuldegrader. Det er også en fordel å ha det relativt vindstille, slik at fnuggene ikke kolliderer med hverandre og skader strukturen.
Prøv å fange et snøfnugg i luften, gjerne med et mørkt ullskjerf eller lignende. Dette kan holde fnugget på plass og skape en pen bakgrunn når du fotograferer. Pass på at underlaget du bruker, er iskaldt, slik at snøen ikke smelter. Du kan legge det i fryseren på forhånd.
Dette må du ha kontroll på når du fotograferer makro:
Et helt snøfnugg består vanligvis av flere iskrystaller og kan utgjøre et vakkert motiv av sammenviklede former. Du kan fotografere snøfnugg med omtrent samme teknikk som når du fotograferer blader og bær, men her må du bruke manuelt fokus, siden autofokus ikke fungerer på så nært hold.
Når du har fanget et snøfnugg, kan du prøve å skille ut en krystall. Bruk en tannpirker eller en liten pensel til å flytte den forsiktig bort fra andre krystaller.
Du må være ekstremt nøyaktig når du fokuserer. Det er enklest hvis du fotograferer krystallen rett forfra. Dette minimerer uskarpheten. Alternativt kan du bruke fokusstabling. Det er en mer omstendelig prosess, men den sikreste måten å få riktig dybdeskarphet når du tar makrobilder. På digital-foto.no/02-2026 ser du hvordan du gjør det.
Den store forstørrelsen reduserer inntaket av lys. Derfor kan du få behov for kunstig lys. En ringblits er en god løsning. Du fester den på kameraet, slik at du har hendene fri, og belyser motivet nærmere enn med en vanlig blits.
Stemningsfullt uskarpt landskap
Luften er kaldere, fuktigere og langsommere om vinteren. Derfor oppstår det ofte tåke, noe som kan skape stemningsfulle bilder. Det gjelder bare å være klar når tåken er der. Hvis natten er klar, med svak vind, høy luftfuktighet og temperaturer litt under frysepunktet, er du nesten sikker på å ha tåke om morgenen. Hvis et moderat skydekke holder kulden inne, kan tåken bli liggende hele dagen. Sjekk derfor værmeldingen hvis du vil forberede deg på en fototur i tåke.
Enkle og åpne landskap er gode motiver. Tåken reduserer åser, trær, veier, gjerder og lignende til enkle former og linjer, og gjør farger og detaljer uskarpe og skaper et minimalistisk uttrykk. Lyset er veldig mykt fordi solstrålene spres i de små vanndråpene i luften. Dette skaper subtile overganger og et malerisk uttrykk. Velg manuelt program, og bruk en middels stor blenderåpning på F8.0–F11. Da får du en god dybdeskarphet i bildet.
Dette må du ha kontroll på når du fotograferer i tåke:
Fokuser på det nærmeste tydelige elementet - for eksempel et tre eller en stein - og la resten gradvis forsvinne inn i tåken. Autofokus kan slite i tett tåke fordi det styres av kontrasten, så manuell fokusering kan være den beste løsningen. Heldigvis er det ikke avgjørende at fokuset er millimeterpresist, fordi motivet allerede er uskarpt.
Det er lurt å bruke stativ hvis lyset er veldig svakt. Da kan du bruke lengre lukkertider, noe som også forsterker effekten av tåken. Brennvidden påvirker også hvordan tåken ser ut. Selv om vidvinkel er det typiske valget for landskapsbilder, velger vi ofte et 70–200 mm teleobjektiv. Den lengre brennvidden komprimerer motivet og får tåken til å virke tettere. Det krever imidlertid at du fotograferer på god avstand fra motivet.
I tåken kan vinterlandskapet miste så mye farge at det nesten blir et svart-hvitt-bilde.
Tåke skaper også muligheter for annerledes og utrolig stemningsfulle bilder av dyrelivet. I tåke kan du komme litt nærmere større dyr som for eksempel kronhjort, fordi de ikke ser deg så godt. Sørg imidlertid for å bevege deg i motsatt retning av vinden. Lukten vil avsløre deg lenge før øynene gjør det.
Igjen velger du et lite fokuspunkt og plasserer det på dyrets hode eller et sted på kroppen med kontrast. Da har du en sjanse for at autofokus klarer å fokusere. Hvis du fokuserer med flere fokuspunkter, risikerer du at kameraet fokuserer på tåken foran dyret. Hvis det ikke fungerer, bytter du til manuelt fokus. Manuell fokusering er ikke noe stort problem hvis dyret står stille, men kan være vanskeligere hvis det beveger seg.
Like før soloppgang ligger tåken tett, og hjorten er aktiv. Derfor er det et ideelt tidspunkt å være klar med kameraet.
Bruk maksimal blender og en kort nok lukkertid til å fryse eventuelle bevegelser, men ikke kortere enn nødvendig. Det vil føre til høyere ISO-verdier og mer støy, noe som kan bli synlig i svakt lys. Begynn med rundt 1/500 sekund, og reduser bare hastigheten hvis det er nødvendig.