Gatebilder med stil – slik tar du dem selv | digital-foto.no

Det oppstår orden, harmoni og struktur når du fanger byen fra en perfekt vinkel. Vi tok turen ut i gatene for å se hvordan komposisjon, eksponering og en helt ny redigeringsteknikk kan hjelpe deg med å ta fantastiske bilder.

Innholdsoversikt

Alle kan gå bak kaoset
4 gode gatekameraer
Eventyrland under bakken
Gode bilder med lange skygger
Ferdige blinkskudd fra kameraet
Skap en kreativ ramme
Orden med ny teknikk

Det er imidlertid mulig å ta bilder med stil og stramhet i byen. Bak den kaotiske overflaten er det orden og struktur. Når du fanger den med kameraet ditt, kan du ta imponerende bilder. Vi grep kameraet og bega oss ut i byen med det målet for øyet. Til vår disposisjon hadde vi relativt nye FujiFilm GFX100RF - et kompaktkamera med et fast objektiv tilsvarende 28 mm og en enorm mellomformatbildebrikke på 102 megapiksler.
Dette gir deg utrolig mye råmateriale å jobbe med, og du kan beskjære og redigere i nesten det uendelige. Det holder imidlertid med mindre enn utstyr som dette. Du kan bruke de aller fleste kameraer. Det er imidlertid en fordel om kameraet er relativt kompakt, slik at det er lett å ha med og ikke vekker så mye oppmerksomhet.

Enkle former skaper ro og gjør det enkelt for seeren å leve seg inn i bildet. For å finne gode motiver må du fokusere blikket på de fotogene strukturene. Se hvordan linjer og former i byens fargerike landskap samspiller på en interessant måte. Det krever litt tilvenning, men når du først har fått taket på det, kan det være vanskelig å ikke legge merke til interessante motiver. Veier, kraftledninger og trapper tegner skarpe linjer, mens bygninger, broer og tunneler byr på enkle former å jobbe med. Dette er byggesteinene i gode komposisjoner.

Du får mest mulig ut av tiden hvis du planlegger noen motiver. Før vi dro ut, hadde vi notert ned steder i byen med potensial. Vi hadde også sjekket Instagram for å se hvor andre fotografer hadde tatt stilige bilder. Det er en god måte å komme i gang på. Legg gjerne opp en rute, og la strekningen mellom de planlagte motivene være til fri utforskning. Det gir rom for spontane bilder.
Byen er mest kaotisk på din egen øyehøyde. Når du vender kameraet oppover, forsvinner mennesker, skilt og kjøretøy, mens hustak, kraftledninger og himmel trer frem og skaper enkle og rolige motiver. Vi så hvordan ledningene la seg pent på linje med taket på en glassbygning og et mønster av metallstolper på en gangbro. På broen sto det to personer. De utgjorde et relaterbart ankerpunkt. Den svært lyse himmelen bak dem reduserte dem til enkle silhuetter, og de var helt uten unødvendige detaljer som kunne forstyrre motivets konsekvente minimalisme.
Det kan også ligge mektige motiver under deg. T-banestasjoner er et eventyrland. Disse enorme underjordiske rommene er ofte konstruert med en stram symmetri som dermed danner grunnlaget for storslåtte bilder.

For å fange denne symmetrien plasserte vi oss på etasjen mellom to sett med rulletrapper som gikk i hver sin retning. For å ta et vellykket bilde må du komponere slik at hver side av bildet i hovedsak er identisk. Det er essensielt at punktet der de to delene skilles, ligger nøyaktig i midten av bildet. Bruk rutenettfunksjonen i kameraet til å se om elementer som for eksempel rekkverk er plassert på nøyaktig samme sted på hver side av bildet. Du kan aktivere funksjonen i skjerminnstillingene.

For å få skarphet i hele bildet vårt satte vi blenderåpningen til F8.0. Med en lukkertid på 1/250 sekund kunne vi fotografere håndholdt uten risiko for uskarphet. Det begrensede lyset i T-banestasjonen gjorde at vi måtte sette ISO-verdien til relativt høye 6400. Det resulterte i litt støy, men det var til å leve med. Den største utfordringen var å få korrekte farger. Det automatiske systemet i kameraet kan slite med å få riktig hvitbalanse når du fotograferer innendørs i kunstig lys. Du kan angi den manuelt eller justere den i etterredigeringen, slik vi gjorde. Bare husk å ta bilder i råformat og dermed har optimale muligheter til å justere.

Bilder av byen får en ekstra dimensjon når solen skinner. Det er da skyggene kommer frem. De tegner linjer og konturer, og gir gatene et helt annet uttrykk enn når himmelen er grå. Ofte er de siste timene før solen går ned de beste. Da kan du få lange skygger og et vakkert og varmt lys.
Broer og passasjer egner seg godt til motiver med skygger. De tegner skarpe linjer og kan ha søyler som skaper fine gjentakende mønstre i lys og skygge. Solen må imidlertid skinne i riktig vinkel for at skyggene skal legge seg riktig. Med appen Sunlitt kan du se hvordan skyggene faller i løpet av dagen. Det blir vist på et detaljert kart, og du kan gå frem i tid og se nøyaktig når skyggene vil falle slik du ønsker på et bestemt sted. Vi brukte appen og kunne se at det ville falle flotte skygger under en bro over en større vei sent på ettermiddagen. Skyggen falt med en skarp skråkant, og delte veggen i en lys og en mørk del.

Skyggen fortsatte nedover veien, men i motsatt retning, og den dannet en enkel trekant som pekte fremover. En løper kom i retning spissen. Hun bidro med det enkle menneskelige elementet som fullførte motivet. For å få skyggene til å stå tydelig frem, stilte vi inn kameraet til en bildeprofil med økt kontrast, som beskrevet i boksen med ferdige blinkskudd.

Ved en nærliggende passasje falt lyset mellom en søylerekke, akkurat slik appen hadde forutsagt at det ville gjøre. Dette skapte et spennende samspill mellom lys og skygge. Vi tok et bilde akkurat da to personer gikk gjennom et av lysfeltene. Det skapte liv i det minimalistiske motivet vårt og et konkret forankringspunkt. I etterredigeringen beskar vi bildet slik at veistrekningen ble vinkelrett nederst og søylene symmetriske. En streng beskjæring som støtter grunnformene, er helt avgjørende for at bildet skal få sin fulle effekt.

de virkemidler når du vil fange et motiv med et kreativt preg. Vi hadde en idé til et motiv. Vi så for oss hvordan en vakker, men også mye fotografert ny bygning kunne få et annet uttrykk hvis vi fanget den i en vannspeiling. Det krevde imidlertid tålmodighet. Det gikk noen dager før regnet falt over byen. Da det gjorde det, var vi klare til å rykke ut med kameraet. Det hadde dannet seg en fin vanndam foran bygningen. Mens det fortsatt dryppet fra himmelen, fotograferte vi vanndammen fra en skrå vinkel. På denne måten fikk vi en flott speiling av bygningen med et drømmeaktig uttrykk.
Vi kunne ikke dy oss for å fotografere flere speilbilder nå som anledningen først bød seg, og på de påfølgende spaserturene gjennom byen har øynene våre stadig vært på jakt etter nye motiver.