Guide: Ta magiske makrobilder i snø og frost

Visne blader, nakne greiner og bær som overlever vinterkulden, som berberis og nyper, blir til vakre motiver når frosten legger seg på dem.

Rimfrost oppstår om natten når dugg fryser til is. Den forsvinner raskt hvis temperaturen stiger til over frysepunktet, så det er lurt å planlegge makroturen slik at den starter ved soloppgang, når nattekulden henger igjen. Da kan du nyte det vakre, gylne lyset fra dagens første solstråler.

Isslag, som oppstår når underkjølt regn treffer overflater som er kaldere enn frysepunktet, kan oppstå når som helst på døgnet, men ikke fotografer i sterkt sollys midt på dagen. Det kan skape harde skygger og brenne ut detaljer. Lett skydekke er best. Det demper lyset og myker opp skyggene, slik at du enkelt får godt eksponerte bilder.

Velg en liten blenderåpning, for eksempel F11, og fokuser manuelt på den minste avstanden. Beveg kameraet mot motivet til det blir skarpt. Aktiver focus peaking i kameraet. Da vil fargede markeringer vise hvor i bildet fokus ligger. Dette gjør det enklere å få optimal skarphet.

Når du for eksempel går veldig nært et bær, blir dybdeskarpheten veldig liten. Kanskje så liten at ikke hele bæret blir skarpt. For å øke skarpheten kan du velge en mindre blenderåpning. Dette vil imidlertid redusere lysinntaket og kreve en lengre lukkertid. Du kan bruke stativ for å opprettholde skarpheten, men bare hvis det er vindstille. Hvis ikke kan vinden forårsake bevegelse i blader eller bær, noe som gjør motivet uskarpt. Alternativt kan du bruke en kunstig lyskilde for å fotografere med lengre lukkertid, for eksempel en ringblits eller mobilskjermen.

Et snøfnugg utmerker seg kanskje ikke så mye når du ser det med det blotte øye, men når du kommer tett på med et makroobjektiv, åpenbarer noe utrolig seg. Det består av iskrystaller i fint strukturerte former som dannes når vann samler seg rundt små partikler og fryser til is.

Den viktigste forutsetningen for å fotografere snøfnugg er selvfølgelig at det snør. Det er nesten like viktig at temperaturen er under null, slik at snøen ikke smelter på vei mot bakken. Fem kuldegrader er ideelt, og helst så vindstille som mulig. Hvis det blåser mye, kan snøfnuggene kollidere med hverandre og være vanskelige å holde fast. Følg med på værmeldingen og vær klar når sjansen byr seg. Du vet ikke når den kommer igjen.

Prøv først å fotografere et helt snøfnugg. Et snøfnugg består vanligvis av flere iskrystaller, og det utgjør et vakkert motiv av sammenflettede former. Teknikken for dette er i utgangspunktet den samme som beskrevet tidligere.

Prøv nå å skille ut en enkelt iskrystall. Bruk en tannpirker eller en liten børste til å flytte den forsiktig bort fra andre krystaller. Plasser den på en jevn overflate, helst i en mørk farge og i et materiale som ikke gir reflekser. En svart hanske eller et ullskjerf egner seg godt. Det gir deg en nøytral bakgrunn som får krystallen til å skille seg ut. Det er viktig at underlaget er kaldt, slik at krystallen ikke smelter.

Det beste er å fotografere håndholdt, ettersom snøfnugget lett kan smelte eller blåse bort før du rekker å få et stativ på plass. Jo raskere du kan fotografere snøfnugget etter at det har landet, desto bedre.

Krystallene er små, og for å få frem de fine strukturene er det en fordel med optisk forstørrelse på minst fem ganger.

Dybdeskarpheten blir ekstremt liten ved forstørrelser i denne skalaen. Derfor må du være svært nøyaktig når du fokuserer. Dette er enklest hvis du fotograferer krystallen rett forfra. Den er veldig flat, så dybdeskarpheten i motivet og risikoen for uskarphet blir redusert.

Alternativt kan du bruke fokusstakkingmetoden. Det er en mer omstendelig prosess, men den sikreste måten å få riktig dybdeskarphet på når du tar makrobilder.

Den høye forstørrelsen reduserer også lysinntaket. Derfor kan du trenge kunstig lys. En ringblits er en god løsning til dette. Du fester den på kameraet, slik at du har hendene fri, og belyser motivet nærmere enn med en vanlig blits.

Såpebobler er vanligvis en sommerfavoritt, men som makromotiv passer de perfekt til en iskald vinterdag. Når såpeboblene fryser, forvandles de til vakre, speilblanke kuler dekorert med små iskrystaller.

Det er best å fotografere frosne såpebobler når det er skikkelig kaldt. Jo kaldere, desto raskere fryser boblene, og jo bedre danner de krystaller. Ti kuldegrader er bra, og tjue er bare enda bedre. En morgen eller ettermiddag med en opp- eller nedgående sol som lyskilde vil by på gode forhold. Det er enklere å blåse boblene dine hvis det er vindstille.

Såpen skaper en hinne rundt vannet som gjør at en boble kan bli dannet. Den klassiske sommeroppskriften med bare vann og oppvaskmiddel fungerer imidlertid ikke om vinteren. I kulden er ikke oppvaskmiddelets evne til å binde vannet sterk nok. Du kan forsterke den ved å tilsette glyserol. Når du også tilsetter sukker, vil det bli dannet fine krystaller på den frosne boblehinnen.

Hell blandingen i en liten beholder, ta et sugerør og blås boblen et sted der den kan plasseres mot en pen og enkel bakgrunn. Bakgrunnen er ikke så viktig, for den blir uskarp, men det er viktig at fargene står godt til den blanke boblen.

Kameraet ditt bør stå klart på et stativ og være rettet mot stedet der boblen din skal ligge. Fokuser så fort du har blåst boblen, og ta bilder umiddelbart etterpå. Overflaten vil forandre seg etter hvert som boblen fryser, så ta bildeserier med fem til ti bilder per sekund, og velg deretter ut de flotteste bildene. Du trenger ikke nødvendigvis å fotografere boblen på kloss hold. Ved å plassere kameraet litt lenger unna kan du øke dybdeskarpheten og skape en interessant ramme rundt boblen ved å inkludere andre objekter i omgivelsene. Teknisk sett er ikke dette makrofotografering lenger, men ikke la slike teknikaliteter stå i veien for et godt bilde.