Kjølige vinterdager er perfekte for stemningsfulle portretter. Derfor stilte vi familien foran kameraet for å vise hvordan du bruker lys og skygge til å gi ansikter karakter, skape spennende scener med innredningen i hjemmet ditt og gi bildene dine mer liv med en spesiell bruk av blits.
Det er kaldt og mørkt ute, og naturen byr ikke akkurat på et livlig bakteppe for portrettbilder på denne tiden av året. Til gjengjeld er sesongen perfekt for å holde seg innendørs og fokusere på motiver som ser bra ut i de komfortable omgivelsene hjemme. Da er portretter av dine nærmeste perfekte motiver.
Farvel til fargene
Å fotografere hjemme kan by på utfordringer. Plassen kan være begrenset, belysningen kan være svak, og det kan være vanskelig å finne omgivelser som er 100 prosent harmoniske og uten forstyrrelser.
Før vi virkelig kom i gang med portrettbildene til artikkelen, brukte vi det meste av helgen på å lete etter egnede steder å ta bilder i leiligheten over to etasjer som dannet rammen for bildene i denne artikkelen. Vi lette etter steder som kunne gi oss interessante forgrunner og bakgrunner til hjemmeportrettene våre, og så ikke minst på hvordan sollyset fra utsiden traff leiligheten på ulike tidspunkter gjennom dagen.
Vi hadde bestemt oss for å ikke bruke annen lyssetting enn naturlig lys fra utsiden og kunstig lys fra belysningen i leiligheten. Dette er ikke de beste betingelsene for å ta fargebilder, ettersom kunstig lys fra elektriske lyspærer kan medføre en usjarmerende fargenyanse som det kan være vanskelig å bli kvitt, også med omfattende redigering.
Farger er heller ikke en nødvendighet for gode portrettbilder, snarere tvert imot. Ikke bare unngår du uheldige fargeskjær når du fotograferer i svart-hvitt, men du får også ofte et mer fokusert og nærværende portrett fordi du kutter til beinet og fjerner faktorer som kan distrahere og stjele oppmerksomhet.
Dette gjelder ikke bare spraglete skjorter eller fargerike bakgrunner, men også nyanser og ujevnheter i huden
Slik setter du kameraet til svart-hvitt
Disse forsvinner i bakgrunnen når du fotograferer i gråtoner. Dermed får du et mer universelt og tidløst portrett, hvor ansiktsets karateristiske trekk og uttrykkene blir det sentrale i bildet.
Vi stilte kameraet inn til å ta bilder i svart-hvitt. Denne innstillingen påvirker bare jpeg-filen. Hvis du også velger å ta bilder i råformat, lagrer du også en nøytral fargeversjon av bildet. Dette er et godt sikkerhetsnett hvis du vil ha optimale betingelser for redigeringen.
Naturlig lys i vinduet
Lyset fra vinduet reflekteres i øynene og skaper lyspunkter som får dem til å glitre.
Måten lyset faller på ansiktet, spiller en avgjørende rolle når du tar portrettbilder i svart-hvitt. Samspillet mellom lys og skygge former ansiktet og gir det karakter.
Selv om du fotograferer innendørs, kan du fortsatt benytte deg av naturlig sollys. Alt du trenger er et vindu hvor lyset kan strømme inn. Leiligheten vi fotograferte i, ligger i første etasje. Her var det ikke sollys hele dagen, men vi la merke til hvordan det kom skrått inn gjennom kjøkkenvinduet ved middagstid.
Familien hadde gått med på å stille opp som modeller, og til å begynne med ba vi husets frue om å stille seg nær vinduet med ansiktet halvt vendt mot lyset. Det meste av ansiktet var opplyst, mens skygger dempet den andre delen. Dette skapte dybde i motivet, som ble forsterket av skyggene på bakveggen, som ble forsterket av skyggene på bakveggen, som dannet en linje i forlengelsen av den skrå vinkelen på hodet hennes.
Veggen er dekket med hvite fliser i et jevnt mønster, som ga oss en minimalistisk bakgrunn. Vi komponerte slik at linjene ble helt rette og brukte en blenderåpning på F1.4 med et 85 mm-objektiv. Dette ga bakgrunnen et mykt, uskarpt uttrykk. Kameraet ble satt til blenderprioritet og ISO på Auto.
Ansiktet mot kameraet og kroppen litt til siden skaper et dynamisk uttrykk og er en klassisk portrettpositur.
Vi fikk en lukkertid på 1/640 sekund og ISO 400. Da kunne vi fotografere uten stativ. Fokuset la seg automatisk satt på øyet fordi øyegjenkjenning var aktivert.
Mens solen strømmet inn i leiligheten, rettet vi kameraet mot det yngste barnet i familien, som satt med ryggen mot et vindu. Dermed fikk vi sterkt motlys, noe man helst vil unngå, da det gjør det vanskelig å få et jevnt eksponert bilde uten at personen står i skyggen. Ved å bryte med konvensjonelle eksponeringsregler klarte vi imidlertid å ta et veldig rent og uforstyrret portrettbilde. Vi eksponerte etter gutten og justerte eksponeringskompensasjonen litt oppover. Dette førte til at den svært lyse bakgrunnen ble utbrent og helt hvit. I bildet hadde vi bare gutten igjen som det helt sentrale motivet.
Dette betyr brennvidden
Nye vinkler på trappen
I vår søken etter interessante steder å fotografere hadde vi fattet spesiell interesse for den smale vindeltrappen mellom de to etasjene i leiligheten. Den ga oss mulighet til å fotografere fra andre vinkler enn i resten av leiligheten.
Et bilde ovenfra og ned mot personen fremhever ansiktet og særlig øynene. Vi prøvde med bilder fra øverst i trappen og ned, men innså at vårt 85 mm-objektiv kom for nær motivet i de snevre rammene. Heldigvis hadde vi et 30 mm-objektiv. Dette ga oss nok bredde.Vidvinkel er ikke det mest innlysende valget ftilportretter, men ofte kan det være det du trenger når du fotograferer innendørs. Her kan du ikke alltid være sikker på å få avstanden til personen som et klassisk portrettobjektiv, for eksempel 85 mm, krever. Hvis du har et standard zoomobjektiv på rundt 24–70 mm, leverer dette ofte et egnet område.
ISO 1600 ga litt støy. Dette ble raskt løst med støyreduksjon i redigeringen.
Uansett brennvidde er det en fordel at objektivet er lyssterkt. Det gjør at du kan opprettholde fornuftige lukkertider i dempet innendørsbelysning uten å bruke skyhøy ISO-verdi. Det gir også sterk bakgrunnsuskarphet. Jo nærmere personen du er, desto større blir uskarpheten.
I veggen mellom trappen og det tilstøtende rommet er det et hull, skåret ut i en enkel form av skrå og rette linjer. Bak dette er det en takbjelke som danner horisontale linjer øverst. Det skapte en interessant ramme for et bilde. Denne gangen prøvde vi et selvportrett.
Vi satte kameraet på et stativ og aktiverte det innebygde vateret slik at vi kunne justere kameraet helt rett. Dette gjorde at linjene ble helt rette, noe som skapte et Inntrykk av ro og orden.
Vi koblet kameraet trådløst til mobilen vår via den innebygde Wi-Fi-tilkoblingen. Da kunne vi fjernstyre kameraet med den medfølgende mobilappen. Det finnes apper for mange nyere kameraer, og du kan laste dem ned gratis. Dette er en smart løsning hvis du vil ta portretter av deg selv. I dette tilfellet hjalp det oss også med å ta skarpe bilder, selv om lysforholdene var svært dunkle. Lukkertiden ble så lav som 0,6 sekunder.
Dette er ofte for lenge til å fotografere håndholdt, men fordi kameraet var på et stativ og vi aktiverte utløseren eksternt, klarte vi å ta et skarpt bilde. Autofokus kan slite med å fokusere i så svake lysforhold, men fordi det var lys på ansiktet, klarte kameraet å fokusere på øye
Diskokule og dobbeltbilder
På de siste portrettene lot vi kreativiteten få fritt utløp. I rommet til den yngste gutten henger det en diskokule fra taket. Med alle lysene avslått og gardinene trukket for var ble de roterende lysflekkene fra kulen det eneste som lyste opp rommet. Gutten sto under kulen slik at lyset virvlet rundt ham.
Selv om plassen var begrenset klarte vi å bruke 30 mm-objektivet til å et portrett med både diskokulen og guttens ansikt. Vi fotograferte med maksimal blender på F1.4 og ISO 1600, men lyset var så svakt at vi likevel endte opp med en ganske lang lukkertid på 1/25 sekund. Derfor måtte vi holde kameraet veldig rolig for å unngå uskarphet i bildet, og ta flere bilder før gutten sto stille nok til at ett av dem ble skarpt. Kameraet var satt til kontinuerlig fotografering, så vi fikk mange bilder i rask rekkefølge da vi trykket på utløseren. Dette ga oss mange bilder å velge mellom. Ofte er dette lurt når du tar portrettbilder.
Bevegelsen med hodet var relativt langsom for å maksimere effekten.
Dobbelteksponeringer kan være en effektfull måte å gi portretter liv. Noen kameraer har en integrert funksjon for multieksponering, ofte under opptaksinnstillingene. Vårt kamera har funksjonen. Her kunne vi velge hvor mange bilder vi ville kombinere til ett. Vi valgte to, som er en klassisk dobbelteksponering. Når du har tatt det første bildet, blir det automatisk lagt over det første.
Vi tok noen bilder av den eldste gutten i familien og ba ham om å snu hodet slik at han først så inn i kameraet og så til siden. Bildene ble flotte, men de ble også litt statiske fordi de to bildene, som var mer eller mindre identisk belyst, lå litt flatt oppå hverandre uten å smelte sammen slik vi hadde forestilt oss. Vi ville ha en mer dynamisk overgang mellom de to eksponeringene. Så vi prøvde oss på en annen teknikk som også gir et dobbeltbilde, men med et bedre inntrykk av bevegelse.
Den noe lange lukkertiden forlenget de virvlende lysflekkene fra diskokulen til diffuse striper.
Teknikken krever blits. Du kan enkelt bruke den innebygde blitsen hvis kameraet ditt har en. Vi fant et kamera som hadde det, aktiverte blitsen og ba gutten gjenta den samme bevegelsen. Nå fotograferte vi med en lang lukkertid på 2,5 sekunder. Blitsen frøs ansiktet hans i et brøkdels sekund da vi trykket på utløseren, mens den påfølgende bevegelsen ble fanget som en diffus eksponering bakenfor, akkurat som vi hadde håpet på.