Når fotografer risikerer livet: Slik ble D-dagen filmet

Aldri før hadde en krig blitt dokumentert i så stor skala som andre verdenskrig. Millioner av bilder, filmklipp og øyenvitneskildringer gjør den til en av de mest grundig dokumenterte hendelsene i historien.

Likevel føles bildene fra angrepet i Normandie 6. juni 1944 fortsatt som noe helt spesielt. De uklare svart-hvitt-filmopptakene fra landgangen er ikke bare krigspropaganda – de er øyenvitneskildringer fra en dag da helvete brøt løs på strendene i Frankrike.

Bak kameraet sto en gruppe menn fra Army Film and Photography Unit (AFPU). De var ikke soldater i tradisjonell forstand, men de gikk i land sammen med de første troppene på Sword, Gold og Juno Beach – med kuler som suste rundt dem, granater som eksploderte i sanden og frykt som strømmet gjennom kroppene deres. Oppdraget deres var enkelt, men livsfarlig: å fange krigens realitet på film.

Å filme D-dagen krevde en helt spesiell form for mot. Kameramennene bar kameraer, ikke geværer. Filmruller, ikke ammunisjon. De visste at bildene deres kunne endre historien – både som dokumentasjon og som motvekt til nazistenes propaganda, som hadde dominert bildet av krigen i årevis.

Her kan du lese om heltene som ga oss muligheten til å se krigens brutale natur med egne øyne.

I oktober 1941 opprettet den britiske hæren en spesialenhet: Army Film and Photography Unit (AFPU). Formålet var både å dokumentere krigen og å skape en motvekt til nazistenes propaganda, som lenge hadde påvirket europeerne.

Kameramennene ble trent i både grunnleggende militære ferdigheter og i å betjene tungt utstyr midt i kaoset på slagmarken.

De var ikke bare tilskuere med kameraer – de var soldater uten våpen, plassert der krigen var mest intens, for å sikre at ettertiden skulle få autentiske bilder fra fronten.

6. juni 1944 gikk tusenvis av allierte soldater i land på strendene i Normandie. Blant de første troppene var flere kameramenn fra AFPU. De gikk i land på strendene Sword, Gold og Juno sammen med britiske og kanadiske enheter, mens amerikanerne hadde sine egne fotografer Utah og Omaha Beach.

Å være kameramann på D-dagen innebar å krype i land under tung beskytning mens man holdt filmkameraet stødig og i gang. Det er derfor det finnes opptak fra de aller første minuttene av invasjonen – klipp som nå er blant de mest kjente bildene fra andre verdenskrig.

Mennene som filmet D-dagen var alt annet enn uovervinnelige. Ernest Walter, kameramann i AFPU's femte enhet, beskrev senere hvordan han var «veldig redd» da granater og mortérer eksploderte rundt ham og kommandosoldatene han var utplassert sammen med.

På D-dagen ble flere kameramenn selv truffet under kampene – én ble alvorlig skadet av en granat, mens en annen fikk armen ødelagt av maskingeværild. Gjennom andre verdenskrig betalte 25 medlemmer av AFPU den ultimate prisen og mistet livet i forsøket på å dokumentere krigen – et tydelig eksempel på hvor risikabelt arbeidet deres var.

Det meste av opptakene fra Normandie ble filmet med ett kamera: DeVry Standard, også kjent som «Lunchbox Camera» på grunn av sin kompakte, boksformede design. Kameraet ble drevet av en fjærdrevet motor, noe som innebar at kameramennene ikke trengte batterier eller ekstern strøm – en stor fordel i felten.

Ulempen var imidlertid at kameraet ikke kunne ta opp lyd. Dette medførte at en viktig dimensjon gikk tapt: lyden av maskingeværer, artilleri, eksplosjoner og til og med sekkepipene som noen enheter spilte mens de stormet i land. Det vi ser i filmer i dag, er derfor lydløse bilder som krever at vi selv forestiller oss støyen og kaoset.

Opptakene som AFPU leverte fra D-dagen, ble raskt spredt i nyhetene og brukt i alliert propaganda. Men det var mye mer enn krigspropaganda – det ble et historisk arv som fortsatt preger inntrykket vi har av invasjonen av Normandie i dag.

Uten disse kameramennene ville verden aldri ha sett de rå bildene av frykt, kaos og heltemot på strendene i 1944.

I dag er arbeidet deres fortsatt uvurderlig dokumentasjon som minner oss både om krigens brutalitet og om mennene som risikerte alt for å fortelle historien gjennom et objektiv.

Bilder av krig er mer enn bare øyeblikk fanget på film – de er med på å forme hvordan vi husker historien. Uten de modige kameramennene på D-dagen ville verden hatt et mye svakere bilde av invasjonen av Normandie.

I dag, når vi daglig blir oversvømmet med bilder og videoer fra både sosiale medier og moderne konflikter, kan vi lett ta dokumentasjon for gitt. Men på D-dagen risikerte fotografer bokstavelig talt livet for å sikre at ettertiden aldri skulle glemme det som skjedde 6. juni 1944.

Imperial War Museum har produsert denne seks minutter lange dokumentaren som viser de modige kameramennene som fulgte britiske og kanadiske tropper under invasjonen av Normandie.

Videoen gir et sjeldent innblikk i hvordan D-dagen ble dokumentert gjennom uklare svart-hvitt-filmklipp – opptak som i dag regnes som noen av de mest ikoniske bildene fra andre verdenskrig.