Jeg sørger alltid for å digitalisere de analoge bildene mine, slik at jeg kan se dem på datamaskinen og mobilen. Her går jeg for den enkle løsningen og får fotobutikken til å skanne negativene når jeg leverer inn filmene til fremkalling. Jeg velger å få de digitale versjonene som høyoppløselige jpeg-bilder, noe som tilsvarer rundt 30 megapiksler, og det koster rundt 200 kroner per film. Bildene blir sendt til oss via en lenke på e-post. Når e-posten er mottatt, kan jeg hente de fremkalte negativene i butikken.
Akkurat som man kan fremkalle sine egne filmer – noe jeg imidlertid ikke har prøvd meg på ennå – kan man også lage digitale versjoner selv når man har negativene og en filmskanner. Det kan du spare penger på i det lange løp, og da kan du skanne gamle negativer du måtte ha liggende i en skuff.
Derfor ble jeg nysgjerrig på hvor god kvaliteten blir når jeg skanner selv, sammenlignet med de digitale utgavene jeg får fra fotobutikken. Så jeg lånte en Pacific Image PowerFilm Plus fra distributøren Focus Nordic. Skanneren, som koster rundt 10 000 kroner, har den fordelen at du kan skanne mange bilder om gangen.
Du legger bare en bunke filmstrimler i skanneren, så sørger den for å digitalisere alle bildene uten at du må gjøre noe. Det er veldig enkelt, og jeg skannet 24 bilder fra en filmrull på litt under en time. Her valgte jeg høyeste oppløsning på 24 megapiksler og slo på automatisk støvfjerning. Du kan også få rimeligere filmskannere, men de kan vanligvis bare skanne ett bilde om gangen, noe som krever at du ofte må flytte filmen og starte en skanning på datamaskinen.
Slik skanner du film
Kvaliteten på bildene jeg skannet med PowerFilm Plus, ble god. Fargene var litt annerledes enn på bildene fra fotobutikken, men det kan også være forskjeller på hvordan fargene ser ut hos de ulike fotobutikkene. Skarpheten og detaljnivået er ikke helt på samme nivå som fra fotobutikken, men til gjengjeld blir bildene fra skanneren ikke riktig så kornete. Du må imidlertid zoome langt inn for å merke de små forskjellene når det gjelder skarphet og korn.
Bildene fra fotobutikken var beskåret litt tettere enn de jeg fikk fra skanneren min, så jeg får dermed med litt mer av bildet når jeg skanner selv. Begge metodene er imidlertid fullt brukbare og leverer flotte resultater.
Seks kameraer til lavpris
Jeg har forresten fått tak i et av de gamle speilreflekskameraene som har stått helt øverst på ønskelisten min. Minolta XD-7 ble lansert i 1977 og ble delvis utviklet sammen med Leica. Det var Minoltas aller første kamera med både lukkerprioritet og blenderprioritet. Det har en solid metallukker og en spesiell demping av speilet, og så ser det generelt bare virkelig bra ut. Bruktprisene ligger vanligvis på mellom 1500 og 3700 kroner, men jeg fikk det mye rimeligere.
Jeg oppdaget det på en auksjonsside på nettet, hvor det var lagt ut for salg sammen med fem andre Minolta-kameraer. Modellene var ikke spesifisert. Av den grunn var det nok ikke mange som oppdaget at XD-7 var blant de seks kameraene. Brukerne som hadde satt opp varsler for å få beskjed av nettstedet når denne modellen kom til salgs, fikk altså ikke beskjed om kameraet.
Negatiiviskannerilla sai hiukan vähemmän teräviä mutta toisaalta vähemmän rakeisia kuvia verrattuna valokuvausliikkeen skannaukseen.
Jeg fikk øye på kameraet på bildene, og der var det også andre spennende modeller som jeg gjerne ville ha tak i. XD-7 var til og med i den attraktive svarte utgaven, som var dyrere enn sølvutgaven da de ble solgt som nye. Jeg fikk alle seks kameraene for 812 kroner inkludert frakt. Da utstyret kom, kunne jeg se at XD-7 var i virkelig flott stand. Jeg har ennå ikke testet det med film i, men alle funksjoner ser ut til å fungere.
De fem andre kameraene ser også ut til å være i god stand. Blant annet var det et Dynax 7000i, som var toppmodellen på slutten av 1980-tallet, og hele to Dynax 5, som er et kompakt, men relativt avansert analogt speilreflekskamera som ble lansert i tilbake i 2001.
Alle seks kameraer hadde for øvrig tilhørende objektiver, så jeg fikk også noen utmerkede til samlingen min.
Slik holder jeg orden på negativene
Jeg tar alltid vare på negativene, slik at jeg senere kan skanne dem igjen med andre justeringer. Hvis du får fotobutikken til å skanne, anbefaler jeg også at du henter negativene, slik at du har dem hvis du vil skanne selv senere. Det må imidlertid være enkelt å finne igjen de riktige negativene hvis du trenger dem. Her ser du hvordan jeg oppbevarer dem.
Ringperm
Jeg har kjøpt spesielle negativlommer hos en fotobutikk, som jeg har satt inn i en ringperm.
Saks
Vanligvis er filmene kuttet i remser med fire til seks bilder på hver når man henter dem fra fremkalling, men noen ganger får du en rull med hele filmen. Da må du selv klippe opp i passende lengder.
Merkelapp
På noen negativlommer kan du skrive innholdet på filmen. På disse har jeg skrevet på en liten merkelapp, slik at jeg enkelt ser hva som er på filmene.
3 veier til digitale filmbilder
Fotobutikken
Det enkleste er å be fotobutikken skanne negativene når du får dem fremkalt. Det koster vanligvis 150–200 kroner ekstra, og du vil som regel få tilsendt en e-post med en lenke for å laste ned bildene. Kvaliteten er ganske høy.
Filmskanner
Med en egen filmskanner kan du digitalisere analoge bilder selv. Vi har gode erfaringer med modeller fra Plustek og Pacific Image. Det finnes også noen få flatbedskannere som kan skanne både vanlige dokumenter og film. Prisene starter på rundt 4500 kroner.
Kamera
Ved hjelp av en spesiell holder med lys kan du bruke kameraet ditt som skanner, der du bare tar et bilde av filmremsen med et makroobjektiv på kameraet. Det går en del raskere enn med skanner. Adapteren Easy35 fra finske Valoi koster 2690 kroner.
