Slik får du opphavsrett til et KI-bilde

Opphavsrettsreglene for bilder som er laget med kunstig intelligens, er ikke helt enkle. Her prøver vi å gjøre temaet litt klarere.

Ifølge lovdata.no kan fotografier være opphavsrettslig beskyttet på to måter - enten som fotografisk verk eller som fotografisk bilde.

Et fotografisk verk kan beskyttes i 70 år etter opphavsmannens død, mens et fotografisk bilde kan beskyttes i 50 år etter det året fotografiet ble tatt.

Fotografiske verk er beskyttet på samme måte som alle andre visuelle kunstverk. For å være et verk i lovens forstand må det oppfylle et krav om originalitet. Det betyr at fotografiet må være et resultat av opphavsmannens personlige og skapende innsats.

Dette kan for eksempel gjelde hvis fotografen har tatt noen kreative valg i forbindelse med fotograferingen, for eksempel spesiell lyssetting, oppsett, kameravinkel og så videre.

Hvis et fotografi ikke oppfyller originalitetskravet, er det et fotografisk bilde og ikke et verk. Det betyr at fotografiet er beskyttet av andre regler i opphavsretten.

Det kreves med andre ord ingen spesielle kreative valg i produksjonsprosessen. Rettighetene til fotografiske bilder eies av fotografen, det vil si personen som betjener kameraet.

Hvis opphavsmannen og fotografen ikke er samme person, kan det også være flere rettighetshavere til fotografiet.

Når bilder skapes av kunstig intelligens, deltar ikke mennesker aktivt i selve skapelsen av bildet. Det er den kunstige intelligensen som er den kreative aktøren som komponerer, designer motiver, kombinerer farger og så videre.

Menneskets rolle er å skrive en ledetekst som forteller hva bildet skal være. Det er for eksempel det som skjer på den populære KI-bildetjenesten Craiyon.

Velg ikonet «Photos» og beskriv bildet du ønsker å se, så begynner programmet å lage det. Etter noen minutter har du et utvalg bilder basert på det du har bedt om. Fremgangsmåten er stort sett identisk på Dall-E-tjenesten.

Ifølge digi.no kan opphavsretten til et eksisterende verk være krenket hvis et KI-verktøy skaper et bilde som ligner på det.

EU har vedtatt et opphavsrettsdirektiv som sikrer billedkunstnere opphavsrett til originalverkene sine hvis for eksempel næringslivet ønsker å bruke bilder til å trene opp kunstig intelligens.

Direktivet giver samtidig forskere bredere tilgang til å dataminere verkene. For Norges del må direktivet innlemmes i EØS-avtalen

Du kan ta copyright på et KI-bilde.

Ifølge epinova.no er kriteriene for å kunne få opphavsrett, er at verket er originalt og unikt (ikke plagiat/forfalskning), har blitt til med et element av menneskelig drivkraft, og er konkretisert (dokumentert, formgitt eller fremført).

Hvis du for eksempel gjør valg i etterbehandlingen, taler dette for at det finnes en beskyttelse. Hver KI-plattform har imidlertid ulike vilkår for opphavsrett - selv om du oppfyller kravet om personlig innsats (se boksen nedenfor).

Med Dall-E, for eksempel, eier du både det du skriver inn og det du skriver ut. Du er derfor selv ansvarlig for det du skaper med programmet.

Det at vi ikke lenger automatisk har opphavsrett til det unike materialet vi bruker i journalistiske og kulturelle produksjoner, gjør innholdsskaperne mer sårbare når det gjelder det som tidligere var deres eget verk.

Hvis du bruker innhold som er generert med kunstig intelligens, har du ikke samme garanti for at du får kompensasjon hvis innholdet brukes i en annen sammenheng.