I februar kunne vi sitte i sofaen og følge med på blant annet skiskyting og storslalåm fra vinter-OL i Sør-Korea. Slik var det også for nøyaktig 30 år siden, men lekene ble arrangert i Calgary i Canada.
Der var der særlig én utøver som fikk ekstra stor oppmerksomhet, nemlig Michael «Eddie» Edwards, bedre kjent som Eddie the Eagle.
Skihopperen ble elsket og hatet under OL i 1988, for sin talentløshet, sitt store mot og den pussige væremåten.
Han kom suverent sist i alle konkurransene, men kapret hjertene våre.
Dette bildet, tatt av den britiske prisvinnende pressefotografen John Downing, viser Eddie bli mottatt av hundrevis av pressefolk og tusenvis av fans på Heathrow lufthavn, og alle ville ha et glimt av OL-yndlingen.
Egentlig var Eddie utforløper, men han klarte ikke å kvalifisere seg til OL i 1984, og da han var i ferd med å bli blakk, bestemte han seg for å begynne med en billigere sport, nemlig skihopp.
Samtidig dro han fordel av at det ikke var noen andre briter innen denne sportsgrenen.
> Få kursboken "100 tips og kurs" med to numre av Digital FOTO for bare 49 kroner. Se tilbudet her.
Går den, så går den
Eddie lånte bilen til moren og kjørte rundt til konkurranser i Europa for å kvalifisere seg til OL i Calgary.
Han lånte et par skistøvler og brukte seks par sokker for å få dem til å passe, og flaskebunnbrillene hans, som var nødvendige på grunn av at han var ekstremt nærsynt, dugget til under hjelmen – som han for øvrig måtte binde fast med en ekstrasnor.
Underveis jobbet Eddie som barnepasser, klippet gress og var kokk for å få pengene til å strekke til.
På et tidspunkt bodde han på et psykiatrisk sykehus i Finland for ett pund natten, og det var her han fikk telefonen med beskjed om at han var med på det olympiske laget.
Nummersjokk
Eddie endte sist i både 70- og 90-metersbakken – med færre enn halvparten så mange poeng som nest siste-plassen.
Hoppstilen hans var klønete, han falt flere ganger, og én gang mistet han også hjelmen. Men folk elsket ham og den ustoppelige drømmen hans.
100 000 tilhengere ropte navnet hans i 90-metersbakken, og det sies at president Reagan avbrøt et møte om nedtrapping av atomvåpen for å se ham hoppe.
To år senere kom «Eddie the Eagle-regelen», og den satte begrensninger for hvilke utøvere som kunne bli med i OL.
Men Eddies helt personlige seier kunne derimot ingen ta fra ham.
