Fullmåne 2025 - Når er det fullmåne?

Fullmånen har fascinert mennesker i tusenvis av år - både som et vakkert syn på nattehimmelen og som et symbol i myter, tro og astrologi. Men når er det egentlig fullmåne? Og hvorfor ser månen noen ganger større eller mer gyllen ut enn andre netter?

I denne artikkelen finner du ut nøyaktig når neste fullmåne inntreffer, og du får også svar på noen av de vanligste spørsmålene om fullmånen.

Fullmåner er ikke et sjeldent fenomen, og derfor er det ofte mulig å se en fullmåne fra jorden.

Det tar 29,53059 dager for månen å gå gjennom sine fire faser. Det betyr at vi har fullmåne minst én gang i måneden. Noen år kan vi derfor være så heldige å se fenomenet 13 ganger.

Av nevneverdige fullmåner har vi for eksempel:

Neste fullmåne i Norge er 7, oktober 2025.

Den neste sesongbetonte blåmånen i Norge er 21. august 2032.

Blåmånen er sesongbetont, og markerer tradisjonelt den tredje fullmånen av fire i løpet av en astronomisk sesong. Den astronomiske sommeren startet ved sommersolverv 20 juni 2025 og slutter ved høstjevndøgn 22 september.

I den vanligste definisjonen er en blåmåne den andre fullmånen i en kalendermåned med to fullmåner. Dette fenomenet inntreffer med to til tre års mellomrom, og den neste blåmånen av denne typen inntreffer 31. mai 2026.

Til tross for navnet er den spesielle doble fullmånen ikke blå. Månen kan imidlertid få en blålig fargetone etter for eksempel vulkanutbrudd eller skogbranner, der aske virvles opp i atmosfæren og sprer det røde lyset fra solen.

Fullmåne er en betegnelse på den månefasen som inntreffer når månen befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Den kan derfor vende hele sin opplyste side mot oss.

Månen har fire såkalte månefaser, avhengig av hvor den befinner seg i forhold til solen og jorden. Fullmåne er en av månefasene.

Med unntak av måneformørkelser vil månen alltid være opplyst av solen i større eller mindre grad. Når det er fullmåne, er lyset sterkest, mens det er svakest under nymånefasen.

Som regel har vi fullmåne en gang i måneden. Dette er imidlertid ikke helt nøyaktig. Månen bruker bare 29,53 dager på å gå gjennom sine fire faser, noe som betyr at vi noen år har fullmåne 13 ganger.

Vanligvis stemmer det imidlertid med én fullmåne hver måned, noe som gir tolv fullmåner per år.

Blåmånen er ikke den eneste spesielle fullmånen vi får se i år. I 2025 er det også to supermåner, henholdsvis 5. november og 5. desember.

Vi får supermåner når vi har fullmåne på et tidspunkt da månen er nærmest jorden i sin bane. Det betyr at fullmånen virker større enn vanlig under en supermåne.

Derfor er det naturligvis også mulig å oppleve det motsatte av en supermåne, nemlig en mikromåne. Disse oppstår når vi har fullmåne på et tidspunkt da månen er lengst unna jorden i sin bane, noe som gjør at fullmånen ser mindre ut enn vanlig. Du kan se en mikromåne 29. mars 2025.

Forskjellen på en supermåne og en mikromåne er omtrent 14 prosent sett fra jorden. Forskjellen i lysstyrke er imidlertid så mye som 30 prosent.

En måneformørkelse er et fenomen som oppstår når solen, jorden og månen befinner seg på en rett linje. I dette tilfellet vil månen bevege seg helt eller delvis inn i jordens skygge. Hvis det er snakk om en total måneformørkelse, vil månen befinne seg i jordens totale kjegleformede skygge. Dette kalles en umbra.

7. september 2025 vil det oppstå en total måneformørkelse i deler av Europa.

Dessverre vil vi ikke kunne se den totale måneformørkelsen i Norge, der den i stedet vil fremstå som en partiell måneformørkelse.

Det er 384 000 kilometer til månen, men med det fantastiske teleskopet vårt kan du se månens magiske kratere og fjellkjeder.

Få teleskopet ditt her

Når våren går over i sommer og vi har sommersolverv, kan du se fullmånen lyse oransjerødt. Dette fenomenet kalles en jordbærmåne. Fargen oppstår fordi månelyset i denne perioden må passere gjennom et relativt tykt lag med atmosfære før det når oss på jorden.

Det blå lyset spres i alle retninger underveis, slik at lyset som kommer frem til øyet, først og fremst har en rødlig farge.

Det er imidlertid ikke bare ved sommersolverv at man ser den røde månen. Den kan også forekomme ved høstjevndøgn, men da kalles den spesielle fullmånen høstmåne.

Du kjenner garantert en eller flere som er overbevist om at fullmånen påvirker søvnen deres. Det meste av forskningen på området viser imidlertid at det ikke stemmer.

En sveitsisk studie av 2000 forsøkspersoner i 2015 viste for eksempel at fullmåne ikke førte til mindre eller dårligere søvn sammenlignet med de øvrige månefasene.

Et eksperiment fra University of Washington i USA viste imidlertid noe annet.

98 personer i tre grupper i Argentina deltok i studien, der de ble utstyrt med håndleddsmålere som registrerte når de sov og våknet.

Forsøksgruppen ble valgt ut fordi de hadde ulik tilgang til elektrisk lys. Én gruppe hadde ingen tilgang, en annen hadde begrenset tilgang og den tredje hadde full tilgang.

Resultatene viste at gruppen uten tilgang til elektrisk lys ble sterkest påvirket av månefasene. Personene i denne gruppen sov opptil 58 minutter mindre de siste nettene før fullmåne.

For de to andre gruppene var ikke forskjellen like stor, men likevel signifikant.

Derfor ble eksperimentet gjentatt i Seattle, der 464 studenter deltok. Også her fant de signifikante variasjoner i nattesøvnen, til tross for at måneskinnet ble overstrålt av kunstig lys.

Forskerne konkluderte med at månefasenes innvirkning på søvnrytmen vår ligger biologisk dypt i oss. Hensikten med dette var å gjøre det mulig for forfedrene våre å holde seg våkne og utnytte måneskinnet når de hadde det til rådighet.

Fullmånen er ikke fysisk følbar, men ifølge flere forskere er fenomenet psykologisk. Det betyr at vi legger merke til fullmånen i forbindelse med merkelige hendelser og setter de to tingene sammen fordi vi som mennesker har behov for å finne en forklaring.

Andre mener at månen genererer elektromagnetiske forstyrrelser i cellene og kroppene våre. Dette er imidlertid noe ingen noen gang har kunnet bevise.

Det finnes mange teorier og påstander om hva fullmånen gjør med atferden, fruktbarheten og søvnen vår, men på ett område mener vitenskapen at det finnes en klar sammenheng.

Ifølge en studie utført av den britiske legen Chanchal Bhattacharjee fra Bradford Royal Infirmary er risikoen for å bli bitt av et dyr dobbelt så høy når det er fullmåne

Han kom frem til denne konklusjonen etter å ha gjennomgått informasjon om mer enn 1600 pasienter som kom til akuttmottaket etter å ha blitt bitt av et dyr. Hypotesen hans er at det er hunder som blir mest påvirket av fullmånen, ettersom de opptrer oftest i statistikken.

Analysen hans kan imidlertid ikke konkludere med en årsak til de mange bittene i forbindelse med fullmånen.