Når du setter øyet mot søkeren eller behandler bildene dine senere, må du ta en rekke beslutninger om hvordan du vil arrangere elementene som er en del av motivet ditt.
Her har du fem klassiske komposisjonsfeil du bør prøve å unngå:
1. Motivet i midten
Unngå som en hovedregel å plassere hovedmotivet ditt, for eksempel en person, et hus eller en fjelltopp, i midten av bildet.
Gå heller for å arrangere det viktigste i den ytterste eller nederste tredjedelen (eller begge deler). Det skaper harmoni og styrer øyets fokus i riktig retning.
Del opp bildet i ni firkanter ved å forestille deg to horisontale og to vertikale linjer. Det viktigste i motivet ditt skal helst plasseres langs linjene, og gjerne i krysset.
2. Ingen blikkfang
Storslåtte landskap eller vakre solnedganger er fantastiske motiver, men ofte blir de svært tomme. Øyet flakker, og vet ikke hvor det skal feste blikket.

For å unngå flate, ensformige landskap bør du se etter blikkfang i forgrunnen, for eksempel en person, et tre eller en samling større steiner eller bakketopper.
Gå så langt som mulig for å plassere for eksempel en person, en forhøyning eller et tre i landskapet – og for eksempel en silhuett i forgrunnen av solnedgangen.
3. Høy horisont
Horisonten bør helst ikke skjære igjennom midt i bildet, slik at det deler bildet i to halvparter. Det skaper fort et forstyrret uttrykk – med mindre det altså er et spesielt poeng med forgrunnen.
Prøv å trekke horisonten lenger ned mot bunnen av bildet, slik at det blir mer ro og bedre plass til de viktigste elementene.
4. Skjærende linjer
Hvis du inkluderer en person i landskapet ditt, er det viktig at han eller hun ikke blir «skåret over» av linjer i bakgrunnen, for eksempel trestammer eller bropilarer.
Gå heller for å plassere personen slik at han eller hun rammes inn av linjene – og enda bedre hvis linjene leder mot personen.
5. Alltid horisontalt
De fleste har en tendens til å snu kameraet horisontalt når de skal ta landskapsbilder. Det er ganske naturlig, for det er jo slik vi ser verden – fra side til side. Ja, noen ganger heter faktisk det horisontale formatet «landskap».

Med et bilde på høykant vil betrakteren se det ovenfra og ned i stedet for fra side til side, noe som forsterker dybden i bildet ditt.
Et vertikalt format passer likevel veldig bra til mange landskap og kan bidra til å understreke spesielle komposisjoner. Særlig hvis det allerede er kraftige vertikale linjer som trær, bygninger, master eller noe lignende, i bildet.
– Og som med alt annet, husk også å gjøre nettopp disse feilene av og til. For det resulterer også i blinkskudd.