HDR-bilde av solnedgang

Et perfekt HDR-bilde blir satt sammen av to til åtte bilder der alle er tatt med samme blenderåpning, men med forskjellige lukkertider.

© Shutterstock

Slik får du perfekte HDR-bilder

Det er en vanlig utfordring at detaljene går tapt når det er stort spenn mellom de lyse og mørke områdene i et bilde, men heldigvis kan du ta HDR-bilder når kontrastene byr på problemer.

8. juli 2021

Selv ikke de aller nyeste kameraene klarer å gape over like mange eksponeringstrinn som det øyet ditt er i stand til. 

Men med en spesiell teknologi, HDR – High Dynamic Range, kan du få det samme store, dynamiske toneomfanget.

Et HDR-bilde spenner over minst tre blendere med lys, noe som gjør det mulig å få frem detaljer i både høylys og skyggeområder.

Her veileder vi deg til hvordan du tar HDR-bilder og hvordan du setter sammen bildene dine til slutt. 

Hva er HDR-bilder?

HDR betyr som nevnt High Dynamic Range, altså høyt dynamisk omfang. Metoden går ut på at du setter sammen flere eksponeringer til et bilde der både skygger og høylys har alle detaljene.

Du trenger minst to bilder for å skape et HDR-bilde. Bildene må være forskjellige i den forstand at ett av dem har opplyste skygger, mens det andre har dempede høylys. Du setter sammen de to bildene med et bildebehandlingsprogram eller et HDR-program. 

Med HDR-bilder kan du bevare alle detaljene i bildet selv om det er stor forskjell på de mørke og lyse områdene.

> Les også: Dynamisk omfang: Derfor er det viktig.

Hva er HDR?

HDR står som nevnt for High Dynamic Range, altså høyt dynamisk omfang. Metoden går ut på at du setter sammen flere eksponeringer til et bilde der både skygger og høylys har alle detaljene.

Du trenger minimum to bilder for å skape et HDR-bilde. Bildene må være forskjellige i den forstand at ett av dem har opplyste skygger, og det andre har avdempede høylys. Sammensettingen av de to bildene fikser du i et bildebehandlingsprogram eller et eget HDR-program.

HDR gir deg mulighet for å bevare alle detaljene i bildet, også selv om det er stor forskjell på de mørke og lyse områdene.

> Les også: Dynamisk omfang: Derfor er det viktig.

Et eksempel på hvordan du lager et HDR-bilde.

Dette er et eksempel på hva et HDR-bilde består av. Bildet til venstre og bildet i midten er henholdsvis overeksponert og undereksponert. Bildet til høyre er sammensmeltningen av de to. Her er alle detaljer bevart i både skygger og høylys.

© Shutterstock
Et eksempel på hvordan du lager et HDR-bilde.

Dette er et eksempel på hva et HDR-bilde består av. Bildet til venstre og bildet i midten er henholdsvis overeksponert og undereksponert. Bildet til høyre er sammensmeltingen av de to. Her er alle detaljer bevart i både skygger og høylys.

© Shutterstock

Dette må du vite før du tar HDR-bilder

HDR-bilder er som nevnt et bilde som er satt sammen av flere bilder med forskjellig eksponering.

Det betyr at HDR-bilder er best hvis det ikke er noen objekter som beveger seg i motivet. Bildene blir nemlig ikke tatt på nøyaktig samme tidspunkt.

Du kan ta HDR-bilder med alle kameraer, og du kan også ta håndholdte bilder, selv om det er en fordel å bruke stativ.

Til slutt er det også en stor fordel hvis du fotograferer i råformat, for det gir deg flere muligheter til å endre lys og for eksempel farge når du behandler HDR-bildene dine.

> Se også videoen: Slik får du perfekt HDR. 

Dette må du vite før du knipser HDR

Et HDR-bilde er som nevnt et bilde som satt sammen av flere bilder med forskjellige eksponeringer.

Det betyr at HDR blir best hvis det ikke er noen objekter som beveger seg, i motivet. Bildene tas nemlig ikke på akkurat samme tidspunkt.

HDR kan brukes med alle kameraer, og du kan knipse håndholdt, men det er en fordel å bruke stativ.

Til slutt er det også en stor fordel hvis du fotograferer i råformat, fordi dette gir deg ytterligere muligheter for å endre lys og for eksempel farge når du redigerer HDR-bildet ditt.

> Se også videoen: Slik får du perfekt HDR. (Videoen krever et abonnement)

En mann fotograferer med kameraet på et stativ

Når du fotograferer HDR, bør du sette kameraet ditt på et stativ. Kameraet skal nemlig ta bilder med forskjellig eksponering, og det gjør det ett bilde om gangen. Har du kameraet på et stativ, vil du derfor få ensartede bilder. I sum resulterer deg i et bedre HDR-bilde.

© Shutterstock
En mann fotograferer med kameraet på et stativ

Når du tar HDR-bilder, bør du sette kameraet ditt på et stativ. Kameraet skal nemlig ta bilder med forskjellig eksponering, og det gjør det ett bilde om gangen. Har du kameraet på et stativ, vil du derfor få mer like bilder. Dette resulterer i bedre HDR-bilder.

© Shutterstock

La kameraet ta seg av HDR-bildene dine

Kameraet kan automatisk ta de forskjellige bildene du trenger for å skape HDR-bildene dine. Det gjelder i hvert fall de fleste av dagens kameraer. De har nemlig mulighet til å fotografere med Auto-bracketing.

Bracketing innebærer at du lar kameraet ta eksponeringene automatisk. Som regel kan du stille inn kameraet til å ta tre, fem eller ni bilder med forskjellig eksponering til HDR-bildene dine.

Åpne kameramenyen, og velg Auto-bracketing mode, Auto-exposure mode eller Exposure Bracketing. Alle de tre uttrykkene beskriver den samme funksjonen. Forskjellen på navnene kommer av hvilket kameramerke du har.

Hvis du har mulighet til det, setter du kameraets auto-bracketing til å fotografere kontinuerlig. Det betyr at du ikke trenger å trykke på utløserknappen mellom hvert bilde, for kameraet håndterer det selv.

Da gjenstår det bare å trykke på utløseren og la kameraet ta de ulike eksponeringsbildene dine, slik at du kan skape HDR-bilder med flotte detaljer etterpå.

> Les også: Alt du trenger å vite om bracketing.

La kameraet fikse HDR-bildet

Kameraet ditt kan ta de forskjellige bildene du trenger for å skape et HDR-bilde, automatisk. Det gjelder i hvert fall for de fleste av dagens kameraer. De har nemlig mulighet for å knipse med Auto-bracketing.

Bracketing betyr at du lar kameraet ta seg av eksponeringene automatisk. Typisk har du mulighet for å stille inn kameraet til å ta tre, fem eller ni bilder med forskjellig eksponering til HDR-bildet ditt.

Du må åpne kameramenyen og velge Auto-bracketing mode, Auto-exposure mode eller Exposure Bracketing. Alle de tre uttrykkene beskriver den samme funksjon. Navnet kommer an på hvilket kamera du har.

Har du mulighet for det, setter du auto-bracketing til å knipse kontinuerlig. Det betyr at du ikke trykker på utløseren mellom hvert bilde selv, det fikser kameraet.

Da gjenstår bare å trykke på utløserknappen og la kameraet ta de forskjellig eksponerte bildene dine, så du kan skape et HDR-bilde med lekre detaljer etterpå.

> Les også: Alt du må vite om bracketing.

Slik fotograferer du HDR selv

Du kan også ta de forskjellige bildene til et sammensatt HDR-bilde selv. Det gir deg større kontroll over eksponeringen i bildene.

Når du har funnet motivet ditt, må du se på histogrammet. Ofte finner du histogrammet ved å endre utseendet på displayet på et speilløst systemkamera. Det gjør du ved å trykke på DISP- eller INFO-knappen på kamerahuset i ditt.

På et speilreflekskamera kan du først se histogrammet etter at du har tatt bildet. Først må du trykke på kameraets Play-knapp og finne bildet ditt. Deretter trykker du på INFO eller DISP, avhengig av kameramerke.

Når du har funnet histogrammet, stiller du inn lukkertid, ISO-verdi og blender slik at minst mulig av grafen i histogrammet er presset opp mot høyre og venstre side.

Når du har tatt det første bildet, kan du begynne å eksponere skyggene dine korrekt. Det gjør du best ved å endre lukkertiden.

Ut fra den aller første eksponeringen din kan du begynne å doble lukkertiden din så du får mer lys inn i kameraet. Når du har tatt forskjellige eksponeringer hvor skygger er opplyste, stiller du igjen inn kameraet til den aller første eksponeringen.

Deretter begynner du å undereksponere så det kommer mindre lys inn i kameraet. Det gjør du best ved å halvere lukkertiden så den blir kortere. Dermed reduserer du lyset i bildet så for eksempel himmelen ikke er utbrent. Til slutt har du en rekke bilder der eksponeringen varierer for hvert bilde.

> Les også: Ta HDR-bilder med mobilen.

Slik tar du HDR-bilder selv

Du kan også ta de forskjellige bildene til et sammensatt HDR-bilde selv. Det gir deg større kontroll over eksponeringen i bildene.

Når du har funnet motivet ditt, må du se på histogrammet. På et speilløst systemkamera finner du ofte histogrammet ved å endre utseendet på skjermen. Dette gjør du ved å trykke på DISP eller INFO på kamerahuset.

På et speilreflekskamera kan du først se histogrammet etter at du har tatt bildet. Du må først trykke på  Play på kameraet og finne bildet ditt. Deretter trykker du på INFO eller DISP avhengig av kameramerket.

Når du har funnet histogrammet, må du stille inn lukkertiden, ISO-verdien og blenderen slik at minst mulig av grafen i histogrammet er presset sammen på høyre og venstre side.

Når du har tatt det første bildet, kan du begynne å eksponere skyggene riktig. Det gjør du best ved å endre lukkertiden.

Ut fra den aller første eksponeringen kan du begynne med å doble lukkertiden og få inn mer lys i kameraet. Når du har tatt forskjellige eksponeringer der skyggene dine er opplyst, stiller du igjen inn kameraet ditt til den aller første eksponeringen.

Deretter begynner du å undereksponere slik at det kommer inn mindre lys i kameraet. Det gjør du best ved å halvere lukkertiden slik at den blir kortere. Dermed reduserer du lyset i bildet og gjør at for eksempel himmelen ikke blir utbrent. Til slutt har du en rekke bilder der eksponeringen er forskjellig for hvert enkeltbilde.

> Les også: Ta HDR-bilder med mobilen.

Et eksempel på et HDR-bilde

Legg merke til hvor mye bildet ble undereksponert før skyene fikk den riktige eksponeringen som skapte mest dramatikk i bildet.

© Shutterstock
Et eksempel på et HDR-bilde

Legg merke til hvor mye bildet er blitt undereksponert før skyene fikk riktig eksponering for å få mest mulig dynamikk i bildet.

© Shutterstock

Slik setter du sammen HDR-bildet ditt

Nå skal du smelte sammen bildene dine til et HDR-bilde.

Først overfører du bildene dine til datamaskinen. Så åpner du bildebehandlingsprogrammet ditt eller et eget HDR-program. Både Adobe Photoshop og Adobe Lightroom kan hjelpe deg med prosessen.

I for eksempel Photoshop klikker du på File / Automate / Merge to HDR Pro. Nå velger du bare filene dine og lar Photoshop ordne resten.

Når du har smeltet sammen bildene dine til et HDR-bilde, kan du behandle et bilde der du ikke trenger å være redd for å miste detaljer i høylys eller skygger.

HDR-bildet inneholder nemlig fortsatt alle opplysningene fra alle bildene du har tatt til et HDR-bilde.

Det vil si at hvis du for eksempel løfter lyset i skyggene, henter HDR-bildet detaljene fra bildet der skyggene var lyst opp. Dermed unngår du støy i bildet.

Det betyr at du har et langt større spenn å redigere i. Det er en av de store fordelene med HDR-bilder.

> Se videoen: Slik setter du sammen et HDR-bilde i Photoshop. (Videoen krever et abonnement)

Slik setter du sammen HDR-bildene dine

Nå skal bildene smeltes sammen til et HDR-bilde.

Først overfører du bildene dine til datamaskinen. Deretter åpner du bildebehandlingsprogrammet ditt eller et eget HDR-program. Både Adobe Photoshop og Adobe Lightroom kan hjelpe deg med prosessen.

I for eksempel Photoshop klikker du på File / Automate / Merge to HDR Pro. Nå velger du bare filene dine og lar Photoshop gjøre resten.

Når du har smeltet sammen bildene dine til et HDR-bilde, kan du redigere et bilde der du ikke trenger å være redd for å miste detaljer i høylys eller skygger.

HDR-bildet inneholder nemlig fortsatt alle opplysningene fra alle bildene du har tatt til et HDR-bilde.

Det vil si at hvis du for eksempel forsterket lyset i skyggene, henter HDR-bildet detaljene fra bildet der skyggene var lyst opp. Dermed unngår du at det blir støy i bildet.

Det betyr at du har et mye større spenn å redigere i. 

> Se videoen: Slik setter du sammen et HDR-bilde i Photoshop. 

Kanskje du er interessert i...