Dynamisk omfang: Derfor er det viktig

Når du ser på et landskap som rommer både sterk sol og kraftige skygger, kan du normalt se alle nyanser og detaljer i hele landskapet. 

Tar du et bilde, vil det være områder som er helt svarte, mens andre områder er så lyse at detaljene er borte.

Problemet henger sammen med sensorens evne til at romme alt i det som kalles det dynamiske omfanget. 

Dette kan beskrives som en skala som går fra det lyseste lyse, f.eks. snø i solskinn, til det mørkeste mørke, som en svart kjeller uten lys.

> Les også: Løft landskapene til et nytt nivå i Lightroom 

Øynene våre er bedre enn sensoren

Selv om øynene våre er bedre enn kameraet til å dekke skalaen, kan vi oppleve at det er en forsinkelse. Er du ute i dagslys kan du se alt. Går du så inn i et mørkt rom, må øynene tilpasse seg, og du har vansker med å se noe i et kort øyeblikk. Går du ut i solen igjen vil du føle deg blendet, og alt rundt deg fremstår som overeksponert.

Det er i prinsippet det samme som skjer med bildebrikken, men den venner seg ikke til lyset slik som øynene gjør. 

Det kan du f.eks. se når du tar et portrett i motlys, hvor himmelen blir overeksponert, eller hvor personen blir undereksponert.

> Les også: Få flere detaljer med den rette kamerainnstillingen

Store sensorer gjør det best

Kameraets sensor er bygget slik at små lysfølsomme enheter samler opp lys og skaper dermed piksler i bildet. Jo større sensoren er, jo større er det dynamiske omfanget. 

Det gjelder f.eks. full-frame- overfor APS-C-sensorer.

Faktorer som bitdybde, og hvor mye støy sensoren genererer, spiller også inn. 

Kameraets histogram viser deg om noe har havnet utenfor det dynamiske omfanget. Histogrammets sider vil i så fall være fylt opp enten til høyre eller venstre.

> Se video i Fordelssonen: Få styr på kameraets histogram

Slik holder du øye med detaljene

Har du satt kameraet til å vise høylysadvarsler, vil du også kunne se de utbrente områdene på skjermen. 

Her kan du ved å bruke eksponeringskompensasjon skru opp eller ned på eksponeringen. Du kan dermed flytte på det området kameraet kan dekke over, men ikke utvide det. 

> Les også: Styr eksponeringen på plads

Smart funksjon får frem detaljene

Knipser du jpeg, kan du på de fleste nyere kameraer optimere lyset så det både tas høyde for høylys og skygger i bildet. Det kan f.eks. hete Belysningsoptimering eller Active D-Lighting. 

Funksjonen øker ikke det dynamiske omfanget, men høylysene dempes, og de mørke områdene lysnes i jpeg-dannelsen i kameraet.

Få enda flere nyanser og detaljer

Den beste måten å få et bilde som dekker hele det dynamiske omfanget er å ta flere bilder av samme motiv ved forskjellig eksponering og sette dem sammen i f.eks. Photoshop. 

Her lager du et såkalt HDR-bilde. HDR står for High Dynamic Range, altså stort dynamisk omfang.

Du må sette kameraet på serieopptak og aktivere den såkalte Bracketing-funksjonen. Her kan du stille inn kameraet til å ta f.eks. tre eller fem bilder med ett blendertrinns forskyvning. 

Da får du både et overbelyst, et underbelyst og et normalt eksponert bilde. Når de smeltes sammen får du massevis av detaljer i både høylys og skygger.

> Les også: Slik får du de beste HDR-bildene