Kristoffer Engbo, teknisk redaktør, 43 år:
2002
“Det var ikke helt uproblematisk å jobbe med. Det brukte vanlige AA-batterier, og man måtte bytte dem svært ofte. Dessuten tok det bilder med en spesiell fargeprofil, så for at få helt korrekte farger måtte man konvertere bildene i et medfølgende program, når man hadde overført dem til datamaskinen. Det husket jeg ikke alltid.”
Frode Stie, redaktør, 43 år:
2003
“Jeg har alltid fotografert med speilrefleks og film. Da de første digitale speilreflekskameraene kom på markedet, var prisen skyhøy. Derfor ble jeg svært begeistret da Canon lanserte G-serien sin, som var kompaktkameraer med proff-følelse.
Derfor ble det første digitalkameraet mitt PowerShot G3. Kameraet kunne fotografere i råformat og hadde et programhjul i speilrefleksklasse, og skjermen var fleksibel. Jeg digget det og tok mange bilder på reiser til fjerne strøk.
I dag irriterer naturlig nok den lave oppløsningen meg, pluss den ikke særlig gode støyhåndteringen. Kameraet ligger fortsatt trygt i skuffen.”
Louise Hagemann, redaksjonssjef, 34 år:
2003
“Jeg jobbet i USA, hvor det var en del å spare på elektronikk på det tidspunktet. Sterkt oppfordret av min teknisk fremsynte svoger skaffet jeg meg et digitalkamera, selv om jeg må innrømme at jeg hadde vanskelig for å se poenget – der var jo lite som kunne overgå forventningens glede i å sende bilder til fremkalling, vente på dem sette dem i et album.
Men jeg ble veldig glad i kameraet og tok det med verden rundt. I Nepal mistet jeg det på bakken fra et par meters høyde. Det tålte det – sånn nesten. Alle fremtidige bilder var uskarpe på den ene siden, og hvis man satte fingeren på skyvedekslet mens man fotograferte, skrudde kameraet seg av. Det siste gjorde det ganske vanskelig å be andre om å ta bilder av seg.”
Sarah Marie Winther, redaksjonssekretær, 26 år:
2000
“Jeg var bare ni år gammel da jeg fikk det første digitalkameraet mitt. Faktisk har jeg aldri hatt et analogt kamera. Jeg arvet det av faren min, og de første mange hundre bildene ble tatt av mine egne føtter, himmelen og blader på trærne.”
Klaus Nygaard, sjefredaktør, 46 år:
1997
"De 0,3 megapikslene fikk medstudentene mine på Journalisthøgskolen til å stimle sammen. At man umiddelbart kunne se fargebildet sitt på en skjerm etter at det var tatt, var helt utrolig den gangen, og det ga meg full valuta for alle studielånkronene jeg kastet etter dette kameraet.
I 1999 flottet jeg meg og kjøpte et Kodak med 0,9 megapiksler. Pikselracet var i gang. I 2004, et år etter at Digital FOTO var født, kjøpte jeg mitt første DSLR-kamera – et Canon EOS 10D med 6,3 megapiksler.”
1999
“Jeg hadde lest en test, kjøpte det og redigerte på PC, noe som
var ganske nytt og trendy da. Programmet kræsjet konstant, men begeistringen var så stor at jeg ikke brydde meg om å måtte restarte datamaskinen mange ganger og begynne på nytt.”
Dette ønsket vi oss den gang
Tidligere har vi sett på kameraene vi skrev om i bladet i årene 2004, 2007, 2011 og 2015.
Altså da vi drømte om 4 megapiksler og første versjon av Lightroom...
Du kan lese videre her: