Første test av Fujifilm X-H1

Dagen før lanseringen av Fujifilm X-H1 på torsdag var Digital FOTO invitert til Lisboa for å prøve det nye kameraet en hel dag.

Kameraet ligner på – og er – en mellomting mellom Fujifilm X-T2 og det langt dyrere helprofesjonelle mellomformatkameraet GFX 50S. Fra sistnevnte har X-H1 arvet den virkelig nyttige skjermen på toppen av kameraet, som kan programmeres til å vise en drøss med informasjon, selv når kameraet er slått av.

Skjermen har også mulighet for lys og fungerer virkelig godt.

> Les også om Fujifilm X-H1s tekniske spesifikasjoner her

Fujifilm X-H1 ligger godt i hånden

Den største nyheten er imidlertid den interne bildestabiliseringen i kamerahuset, som sikrer skarpe bilder på opptil 5,5 lengre lukkertrinn enn ellers. Vi klarte også å ta knivskarpe knivskarpe håndholdte bilder med en lukkertid på hele 0,4 sekunder.

Håndgrepet er det største noensinne på X-serien, og dette gjør ergonomien virkelig god. Utløseren er delikat fintfølende og jobber nærmest lydløst.

Dessverre må du klare deg uten en egen knapp for eksponeringskompensasjon i Fujifilm X-H1. Omvendt er de to hjulene for ISO-verdi og lukkertid oppå kameraet ytterligere forbedret og kan låses med en trykknapp.

Navigasjonsknappen bak er for liten og derfor litt knotete å bruke. Heldigvis har Fujifilm X-H1 en velfungerende styrespak.

> Les alt om systemkameraer her

Imponerende bildekvalitet i Fujifilm X-H1

Kvaliteten på stillbildene minner veldig om den vi har beskrevet i testen vår av Fujifilm X-Pro 2 og X-T2.

Bildebrikken på 24,0 megapiksler er jo også den samme. Det betyr skarpe, detaljerte bilder med flott kontrast og kraftfulle farger. Raw-filene kan redigeres til bortimot perfeksjon, og selv jpeg-filene direkte ut av kameraet er flotte.

Skjermen er berøringsfølsom, men ikke så responsiv som det vi er blitt vant til fra de beste mobiltelefonene.