Jakten på mer brukt fotoutstyr fortsetter, og jeg får tilbehør for småpenger og et sprukket kamera som jeg reparerer med et helt spesielt materiale.
Etter å ha kjøpt flere brukte analoge kameraer fant jeg frem det gamle speilreflekskameraet mitt fra 1990-tallet - bare for å oppdage at det ikke fungerte. Nå var jeg imidlertid klar for å supplere med modeller fra tiåret da autofokus virkelig begynte å bli dominerende. Jeg hadde blitt glad i de brukte Minolta-kameraene med manuelt fokus som jeg hadde kjøpt. På et bruktmarked på nettet fant jeg et Dynax 505si Super, en autofokusmodell i mellomklassen som ble lansert i 1998.
Alderen har imidlertid satt sine spor på mange av de eldre modellene, og dette kameraet er intet unntak. Søkerbildet er nemlig mørkt og grønnaktig, noe du må akseptere når du kjøper det «som det er». Da jeg søkte etter samme modell på den finske nettbutikken Kamerastore.com, som selger og sjekker brukte filmkameraer, oppdaget jeg også at dette er en svært vanlig feil med denne kameramodellen. Heldigvis påvirker ikke dette bildekvaliteten, og bildene fra den første filmen ble faktisk gode. Jeg fant også en relativt kraftig ekstern blits til kameraet. Siden ingen andre bød på denne blitsen, ble den min for bare tre kroner. Inkludert frakt og annet kostet ikke blitsen meg mer enn 67 kroner.
MOTTA VÅRT NYHETSBREV
Vi gir deg noe å tenke over, hver dag – rett i innboksen.
Men jeg fikk imidlertid også tak i enda rimeligere utstyr. En god kollega ga meg nemlig et Canon EOS 300 speilreflekskamera fra 1999, siden han så at interessen min for analogt utstyr akselererte. Jeg tror aldri han hadde brukt det, så det ser ut som nytt. Filmmatingen i EOS 300 er spesiell. Når du legger i filmen, trekker kameraet ut hele filmen, og hver gang du tar et bilde, blir filmen rullet litt inn i hylsen igjen. Vanligvis blir en liten del av filmen trukket ut av hylsen hver gang du vil ta et bilde, og når alle bildene er tatt, blir hele filmen spolet tilbake i hylsen. Metoden som Canon EOS 300 bruker, har to fordeler.
Kameraet vet hvor mange bilder som er igjen på filmrullen og kan dermed telle ned i displayet. I tillegg blir ikke alle bildene ødelagt hvis du åpner filmen ved et uhell. Bare det nyeste bildet blir eksponert for lys, mens alle de andre bildene du har tatt, ligger trygt beskyttet inni hylsen.
Slik eksponerer du med filmkameraer
Skjøre håndgrep
Jeg ville også ha et av de mer avanserte speilreflekskameraene med autofokus, og jeg hadde et godt øye til et Minolta Dynax 700si fra 1993. Det har mange avanserte funksjoner, blant annet lukkertider ned til 1/8000 sekund, og bruktprisene på dette noe oversette kameraet er virkelig lave. Men i løpet av letingen gikk det opp for meg at Minolta-modeller fra denne generasjonen også har en feil som ofte dukker opp i dag. Håndgrepet på flere av modellene fra denne perioden har en tendens til å sprekke.
Jeg bød på et Dynax 700si, og jeg fikk et batterigrep og et zoomobjektiv for til sammen 226 kroner. Håndgrepet var krakelert, men det går ikke ut over funksjonaliteten. Under en måned senere kjøpte jeg et annet Dynax 700si. Selgeren hadde lagt ut noen uskarpe bilder av utstyret, så det så ikke så veldig attraktivt ut, og det var ingen andre budgivere.
Det ble mitt for 202 kroner og kom med tre objektiver og en Minolta-veske. Da det ankom, så jeg at alt var i god stand. Vesken er superkul og har en god størrelse, og grepet er helt fritt for sprekker. Jeg hadde dermed gjort nok et kupp på bruktmarkedet.
Det andre Minolta Dynax 700si jeg mottok, hadde et intakt håndgrep og original kamerareim.
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet laget Minolta kameraer som du kunne kjøpe spesielle utvidelseskort til, som fysisk lignet på minnekort. Ett kort kunne for eksempel gi mulighet for multieksponeringer, et annet for portrettmodus osv. Kortene kan også brukes i Dynax 700si, og nå leter jeg med lys og lykte etter Data Memory 2-kortet. Det kan lagre opptaksinformasjon for hvert enkelt bilde på samme måte som digitalkameraer lagrer exif-data i bildene.
Informasjonen blir ikke lagt inn på bildene, men kan lagres for de fire siste filmrullene, slik at du kan hente den frem i kameradisplayet.
Tips til analogt utstyr
Slik reparerer jeg
Et av de brukte kameraene jeg kjøpte, hadde et sprukket håndgrep som det føltes litt fettete å holde. Jeg bestilte en pakke Sugru. Det er et modelleringslim som blir hardt når det herder. Som du ser, brydde jeg meg ikke så mye om estetikken - jeg ville bare at det skulle fungere.
Jeg dekket sprekkene og resten av håndtaket med et tynt lag Sugru, som jeg bare presset ned med fingrene mine.
For å unngå synlige fingeravtrykk dyppet jeg en finger i vann og gned deretter på Sugruen for å gjøre den glattere og jevnere.
Jeg lot Sugruen tørke i ca. to døgn, og etter det er den omtrent like hard som plast.
Sugru finnes i ulike farger. Jeg valgte svart, men det blir imidlertid mørkegrått.
Utstyr for analogfotografer
3 typer tilbehør for analogfotografer
Solblender
Ofte mangler solblenderen når du kjøper brukte objektiver. Til mange av dem kan du bruke en solblender som du skrur inn i filtergjengen. Jeg kjøpte to solblendere av gummi, som kan brettes i flere steg for å passe til ulike brennvidder. Jeg betalte 120 kroner for dette settet.
Kamerareim
Det følger ikke med kamerareim til alle kameraer, og jeg liker godt å ha originalreimer på de gamle kameraene. Heldigvis er det ofte mulig å finne originale reimer fra kameraprodusentene på bruktmarkeder på nettet eller i nettbutikken Kamerastore.com, som selger brukt.
ND-filter
På mange gamle kameraer er 1/1000 sekund den korteste lukkertiden. Med et lyssterkt objektiv kan du ikke bruke de største blenderåpningene uten at bildene blir overeksponert i dagslys. Med et variabelt ND-filter kan du dempe lyset og bruke stor blenderåpning uten at bildene dine ender opp med å bli for lyse.
