Gatefotograf fotograferer kvinner

Det å ta bilder av gjenkjennelige personer kan kreve tillatelse.

© Shutterstock

Dette betyr GDPR for bildene dine

Med skjerpede GDPR-regler og innfløkte rammer for når du kan fotografere personer og dele bildene, er det vanskelig å beholde oversikten. Den får du derfor her.

Tar du bilder av andre mennesker og deler dem på Internett, for eksempel på Facebook eller Instagram, er det viktig at du overholder gjeldende regelverk som skal beskytte menneskene som opptrer i bildene.

Når du deler bilder av andre på Internett, deler du nemlig personopplysninger om disse personene. En personopplysning er en opplysning som handler om en person eller som kan brukes til å finne ut hvem personen er. 

Det betyr imidlertid ikke at du ikke kan fotografere andre mennesker. GDPR-reglene gjelder nemlig ikke i private sammenhenger, og derfor kan du gjerne ta bilder av familie og vennene dine. Hvis du har tenkt å dele dem, vil det likevel være god skikk og bruk å innhente tillatelse først.

>Les også: 3 komposisjonsregler du bør kjenne til

Kvinne på gaten

Gatefotografering byr på mange spennende personer. Gjør det til en vane å få tillatelse før du fotograferer, eller snakk med dem etterpå og få tillatelsen deres til å bruke bildet.

© Shutterstock

Begrensninger i offentlige rom

Når det gjelder deling av bilder skiller Datatilsynet mellom bilder av enkeltpersoner og det som regnes som situasjonsbilder, der personen i bildet er mindre viktig.

Men selv om publiseringen av et situasjonsbilde ikke må baseres på samtykke, er det fortsatt behandling av personopplysninger hvis enkeltpersoner er gjenkjennlige. Da gjelder personopplysningsloven.

Da bør du vurdere om formålet med publiseringen veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern. Tar du portrettbilder av gjenkjennelige personer og vil dele dem, må du ha tillatelse fra vedkommende.

Hvis et bilde inneholder sensitive opplysninger om personen(e) som er på bildet, må du vurdere nøye om det er grunnlag for å publisere bildet uten å innhente samtykke fra personen(e) dette gjelder. Dette vil derfor sjelden kunne la seg gjøre.

Datatilsynet har gitt nedenstående eksempler på bilder som i utgangspunktet kan offentliggjøres uten samtykke:

  • Bilder av publikum på en konsert.

  • Bilder av publikum på et idrettsarrangement.

  • Bilder av deltakerne i et 17. mai-tog.


Eksempler på bilder som vanligvis ikke kan publiseres uten samtykke:

  • Bilder av besøkende hos legen, kunder i banken og på treningssenteret eller lignende.

  • Bilder av besøkende på en bar, nattklubb, diskotek eller lignende.

  • Bilder av ansatte på jobb i en privat bedrift eller en offentlig myndighet.

>Les også: Dette er de beste kamerainnstillingene til portrettbilder

Candid photo

Hvis du fotograferer rett på ansiktet til andre, som et klassisk candid-bilde, må du være forberedt på en skikkelig prat. Her er det viktig å stå med en kontrakt klar og bevare en god tone.

© Shutterstock

Privat område er privat

Lovgivningen er tydeligere når det gjelder private områder. Her kan du nemlig verken ta eller dele bilder av personer – med mindre du på forhånd har fått tillatelse til det.

Ha kontrakten klar

En god måte å få modellen eller personen til å føle seg trygg på, er å lage en kontrakt om bildebruken som dere begge skal signere før du begynner med fotograferingen – eller når du har fotografert en person på gaten.
På Internett ligger det en del kontrakter du kan la deg inspirere av. Søk for eksempel etter modellkontrakt eller TFP-kontrakt.

En del fotografer har tatt i bruk en mer elektronisk måte å sørge for kontrakter på. Du kan nemlig gjøre det med en app som Easy Release på smarttelefonen. Den har du alltid tilgjengelig, og du kan sende kontrakter til personer og holde orden på dem, slik at du alltid kan finne frem kontrakten igjen.

Du kan lese mer om gjeldende GDPR-lovgiving i forbindelse med bruk av bilder hos Datatilsynet

Kanskje du er interessert i...