Mange vil nok mene at det blir vanskeligere å fotografere i naturen når bladene faller av trærne og mange ville dyr trekker sørover eller går i hi.
Men i takt med at det blir kaldere, dukker det også opp nye og spennende muligheter for å fotografere fugler med varierende vanskelighetsgrad.
Vi har funnet fram tre arter som du finner forholdsvis enkelt om vinteren, og som det er ofte er ganske greit å komme deg innpå.
1. Perleugle

Perleuglen er vanlig over nær sagt hele landet, men er bortimot fraværende på Vestlandet.
© ShutterstockArten er vanlig over nær sagt hele landet, men er bortimot fraværende på Vestlandet.
Hekkesesongen begynner allerede i januar og februar og da kan du høre uglehannen klart og tydelig i skogen.
Perleugla finner lager ikke rede selv, og den kan være svært tam, så tilrettelegger du litt for vinteren med en fuglekasse med for eksempel grovhakket sagflis, kan du fort få en fotogen gjest.
> Les også: Slik fotograferer du fugler i flukt
2. Ærfugl

I Nord-Norge har ærfuglen vært så vanlig at den ofte regnes som «husfugl», og arten er den største andearten i Norge.
© ShutterstockI Nord-Norge har ærfuglen vært så vanlig at den ofte regnes som «husfugl», og arten er den største andearten i Norge. Det anslås at rundt 90 000 ærfuglpar hekker i Norge, men at bestanden øker til rundt 500 000 individer i vinterhalvåret.
Utenfor hekketiden befinner ærfuglen seg stort sett konstant på havet, så du må bruke en relativt lang brennvidde på minst 300 millimeter for å komme deg nært den.
> Les også: Disse 10 fuglene må du fotografere
3. Laksand

Laksanda skiller seg kraftig ut fra de andre andefuglene – hannen har et metallgrønt hode og hunnen et pjuskete, brunt hode.
© ShutterstockTidligere var laksanda svært vanlig i det meste av landet, men har blitt noe sjeldnere med årene, bortsett fra i Finnmark om sommeren.
Den er relativt vanlig over hele landet, bortsett fra Vestlandet. Den trekker også sørover om vinteren, men vandringen gjør at de samles i større grupper og dermed er enklere å finne, og da særlig i kystnære strøk pluss indre Østandet.
Den er noe større enn en stokkand og ikke særlig sky, så den er rimelig grei å komme innpå.