Hva er forskjellen på HD, Full HD, 4K, 8K, Ultra HD og HDR?

4K og Ultra HD er ikke det samme

K-en i fire K-er står for kilo, som betyr 1000 ganger, og 4K står for 4000. De 4000 som navnet 4K refererer til, er ikke lenger piksler i høyden, men i stedet i bredden, og i virkeligheten har formatet bare 3840 piksler i bredden. Vi er altså i nærheten av 4K.

Oppløsningen på 3840 x 2160 piksler som finnes i mange TV-er, kalles egentlig UHD for Ultra HD. Men hvis du går på kino og ser en film i 4K, vil formatet være litt bredere, nemlig 4096 piksler, og det er der navnet 4K kommer fra. De to begrepene har imidlertid etter hvert smeltet sammen og kalles rett og slett 4K.

En oppløsning på 3840 × 2160 piksler kalles også 4K UHD, mens en oppløsning på 4096 × 2160 kan kalles DCI 4K, der DCI står for Digital Cinema Initiatives. I noen kameraer kan du velge mellom begge formatene.

På bare noen få år har videokvaliteten utviklet seg enormt i kameraene på markedet.

Flere nye kameraer kan nå ta opp i 8K, der oppløsningen typisk er 7680 × 4320 piksler. Igjen, K-en står for kilo - det er 1000 ganger, så vi er i nærheten av 8000 piksler i bredden.

Det er også mulig å kjøpe 8K-TV-er, men prisen er relativt høy, og utvalget av innhold i 8K er fortsatt ganske begrenset. Hvis du har et kamera som kan ta opp i 8K, kan du imidlertid nyte den høye oppløsningen, som tilsvarer over 33 megapiksler, på en 8K-TV.

Du bør imidlertid være klar over at opptak i 8K tar mye plass. Vi har for eksempel sett at et 20 sekunders klipp tar opp en gigabyte.

Hvis du abonnerer på Digital FOTO, har du full tilgang til Fordelssonen, hvor du blant annet kan lese anmeldelsene våre av de nyeste 8K-kameraene.

Selv om HDR høres ut som enda en fancy måte å selge deg ekstra piksler på, har HDR faktisk ingenting med oppløsning å gjøre, men du vil ofte støte på begrepet når du skal kjøpe TV.

HDR står for High Dynamic Range og har ingenting med High Definition å gjøre. Det betyr at skjermen kan gjengi et bredere spekter fra helt mørkt til helt lyst. Enkelt sagt kan skjermen lyse mye sterkere enn en vanlig skjerm, noe som betyr at den kan gjengi flere detaljer i de lyse områdene. Hvis du for eksempel ser et kveldsbilde av et hus med lys i vinduene, vil lyset i vinduene skinne sterkere, noe som gjør at det ser mer virkelig ut.

Mange kameraer og mobiltelefoner kan i dag ta både bilder og filme i HDR. Innstillingen kalles ofte [HLG] (https://digital-foto.no/fototeknikk/hva-er-hlg-bilder) i kameraet.

Hva du bør fokusere på når du kjøper et nytt kamera, kommer selvfølgelig helt an på hva du bruker kameraet ditt til.

Hvis du bare bruker kameraet til å ta bilder, spiller ikke de ulike oppløsningskvalitetene til filming noen som helst rolle.

Da bør du i stedet se på hvor mange piksler kameraet tar bilder med.

Bildepiksler og videopiksler er nemlig langt fra like på kameraene. Mens et kamera kanskje kan filme i Full HD, altså 2 073 600 piksler, kan det godt tenkes at det kan ta bilder på 24 megapiksler.

For de aller fleste amatørfotografer vil det holde å kjøpe et kamera som kan filme i Full HD, noe som etter hvert er blitt standard i nye kameraer.