Filformater til bilder
© Shutterstock.com

Få kontroll på filformatene til bilder

Både i kameraet og ved datamaskinen kan du velge forskjellige filtyper når bildene skal lagres, men hva bør du bruke? Her gir vi deg oversikten over de viktigste formatene.

17. juli 2022 av Kristoffer Engbo

Det finnes en drøss av ulike filformater til bilder, og hvert av dem har sine fordeler og ulemper. Derfor er det ikke alltid helt uvesentlig i hvilket format du lagrer bildene dine på minnekortet i kameraet. Det kommer nemlig an på hva bildene skal brukes til.

Nedenfor får du oversikt over de vanligste formatene og fordelene og ulempene med dem.

>Les også: 4 gratisprogrammer til bildebehandling 

Gif

Dette formatet er spesielt velegnet til små bilder med litt bevegelse som skal brukes på nettet. Du kan også lagre gif-bilder med gjennomsiktige områder. Bildene kan imidlertid bare ha et svært begrenset antall farger, så bildekvaliteten er lav.

Fordeler: Svært vanlig på nettet, kan vise bevegelse og gjennomsiktighet.

Ulemper: Lav bildekvalitet, bilder med bevegelse kan ta mye plass.

Heif

Flere kameraer og telefoner kan nå lagre i heif-formatet, som er et komprimert format med samme bildekvalitet som jpeg, men som er omtrent halvparten så stort. I tillegg kan heif-filene inneholde bevegelse. Filendelsen på heif-filer er ofte heic. Formatet er imidlertid ikke så vanlig ennå, så det er ikke alle enheter og programmer som leser det.

>Les også: Den beste appen til bildebehandling

Fotograf med smarttelefon

Flere smarttelefoner kan lagre bilder i heif-formatet. Dette er supert hvis du ser bildene på telefonen din, der formatet sparer plass, men det kan bli trøblete hvis du vil se dem på andre enheter.

© Shutterstock.com

Fordeler: Heif tar opp lite plass med tanke på den høye kvaliteten. Kan inneholde bevegelse.

Ulemper: Ikke så vanlig ennå. Kan være litt tyngre å bruke enn f.eks. jpeg. Er et komprimert format.

Jpeg

Det er 30 år siden jpeg-formatet ble introdusert, og det er ekstremt mye brukt fordi det ikke tar så mye plass og kan ses på alle enheter. Det er et komprimert bildeformat, og du kan velge hvor hardt komprimeringen skal ta tak. Hard komprimering gir deg en liten filstørrelse, men lav bildekvalitet, mens en mild komprimering gir deg større filer, men også svært høy bildekvalitet. 

Jpeg-bilde

Jpeg-komprimeringen går blant annet ut over de fine nyansene i en himmel. Til venstre har filen fått lav komprimering og til høyre hard komprimering. Den harde komprimeringen har skapt svake striper på himmelen. Til gjengjeld er filen ca. en sjettedel så stor.

Fordeler: Svært mye brukt og byr på god kvalitet sett opp mot størrelsen.

Ulemper: Kan ikke inneholde lag. Tar mer plass enn heif. Komprimeringen går ut over bildekvaliteten.

Png

Dette formatet er spesielt godt egnet til bilder på nettet, og de kan inneholde gjennomsiktighet.  Bildekvaliteten kan bli veldig høy, men filene kan ta opp mye plass og bli tunge å åpne hvis du lagrer med tapsfri komprimering. Derfor er det best egnet til bilder med gjennomsiktighet.

Fordeler: Har høy kvalitet og kan inneholde gjennomsiktighet.

Ulemper: Blir forholdsvis store.

Psd

Psd er Photoshops eget filformat. Her lagres bildene uten komprimering med tap, slik at kvaliteten bevares og du kan lagre i lag. Du kan dessuten lagre bilder i 16 bit, som får mange flere fargedetaljer enn med de vanlige åtte bit-ene som f.eks. jpeg bruker. Derfor er psd-formatet smart til bildebehandlingsprosjekter.

Filene tar imidlertid opp mye plass, særlig de med mange lag. Hvis filen din skulle bli større enn to gigabyte, kan du velge Large Document Format i Photoshop, som har filendelsen psb, men som ellers tilsvarer psd. Selv om psd er Photoshops eget format, kan filene fint leses av enkelte andre programmer.

Paletten Layers i Photoshop

Psd-filen lagrer alle lagene fra paletten Layers i Photoshop, slik at de fortsatt er der når du åpner bildet igjen.

Fordeler: Psd lagrer bilder med lag og høy bildekvalitet.

Ulemper: Psd-filene tar mye plass og kan ikke leses av alle programmer.

Raw

I mange kameraer kan du velge å lagre bildene dine i råformat, som inneholder helt rå bildedata. Det er kort fortalt informasjon om hvor mye lys som har truffet hver piksel. Det skaper langt bedre muligheter for bildebehandling, der du kan få frem mange detaljer og justere fargene nøyaktig. 

>Les også: 9 tips til å bli en bedre fotograf

Raw-filene er derfor utelukkende velegnet til bildebehandling, der du vanligvis konverterer dem til jpeg, og filene kan ikke leses av alle programmer. Med noen få unntak kan du heller ikke lagre i raw-format fra et bildebehandlingsprogram. 

Hver kameramodell lager unike raw-filer, så når et nytt kamera kommer ut på markedet, må bildebehandlingsprogrammene oppdateres før de kan åpne filene.

Filendelsen på raw-filer varierer fra kameramerke til kameramerke. Canons heter f.eks. cr3, Nikons heter nef og Sonys heter arw. 

Raw-bilde i Photoshop

I programmer med innebygd raw-konverter, slik som Photoshop, kan du justere raw-bildene og deretter lagre dem som blant annet jpeg-bilder.

Fordeler: Optimal bildekvalitet fra kameraet. Du kan få frem mange detaljer ved datamaskinen.

Ulemper: Filene tar relativt mye plass og krever bildebehandling.

Tiff

Vil du lagre i høy kvalitet uten kvalitetstap, er tiff-formatet et godt valg. Filene kan komprimeres uten at det påvirker kvaliteten, og du kan lagre i 16 bit og med lag. Samtidig kan tiff-formatet leses av mange programmer. Men filene blir store, vanligvis fem til ti ganger større enn f.eks. jpeg.

Fordeler: Kan lagre bilder med lag og med høy bildekvalitet. Kan leses av mange programmer.

Ulemper: Filene tar mye plass – særlig med lag.

Kanskje du er interessert i...