3 komposisjonsregler du kanskje ikke kan

Kanskje tenker du ikke over det, men hver eneste gang du løfter kameraet opp mot øyet og trykker på utløserknappen, tar du et valg om at bildet skal ha en bestemt komposisjon. 

Komposisjonen er måten et bilde er bygd opp på, og det er et grep vi fotografer kan bruke til å føre andres blikk mot de viktigste elementene i bildene våre. 

Det er langt fra noe alle alltid er bevisste på når de ser på et bilde, men hvis de liker det, er det stort sett alltid på grunn av komposisjonen.

Når du hører ordet komposisjon, tenker du sikkert på det gylne snitt. Men det finnes faktisk også mange andre måter å komponere et bilde på, og under kan du se tre mindre kjente metoder.

> Les også: Alt du må vite om komposisjon

1. Den diagonale linje

Den diagonale linje går ut på å arrangere elementene i et bilde slik at de skaper en linje som skjærer seg tvers igjennom bildet. 

En fjellskråning skaper en naturlig linje, men du kan også bruke telefonledninger, togskinner, bygninger eller mennesker, alt avhengig av perspektivet ditt.

I den virkelige verden er de ­fleste ting enten horisontale ­eller ­vertikale. Vi er ikke vant til å støte på diagonale ­linjer, og derfor vil de ubevisst antyde ­ustabilitet, noe som skaper ­dynamikk og spenning. 

> Les også: 3 utfordringer i svart-hvitt som gjør deg bedre

2. Negativt rom

For å forstå hvordan du kan bruke ­negativt rom, må du først vite hva positivt og negativt rom i et bilde er. 

Positivt rom er de delene av ­bildet som skiller seg ut fra omgivelsene, altså hovedmotivet ditt og eventuelle andre områder med detaljer det er verdt å merke seg. 

Negativt rom er delene av bildet som ikke skiller seg ut, fordi de ikke inneholder noen detaljer, for eksempel en blå himmel eller en tom åker. 

Når det negative rommet dominerer, skaper det en følelse av tomhet i bildet, noe som tilfører dramatikk. 

Det negative rommet kan også tilføre et snev av mystikk, fordi det forteller deler av historien om motivet, men ikke hele.

> Les også: Slik tar du vakre og enkle landskapsbilder

3. Giljotinen

Giljotinen er den kanskje den mest utradisjonelle komposisjonsregelen vi har. Den går ut på å ekskludere hodet i et portrett for å fremheve andre dele av kroppen, for eksempel hender, føtter, verktøy eller instrumenter.

Alle mennesker blir automatisk trukket mot øynene som det første i et bilde, så ved å fjerne hodet og dermed øynene dirigerer du oppmerksomheten videre til resten av kroppen.

Du trenger ikke fjerne hele ­hodet, men kan for eksempel inkludere nesen, munnen og haken.

> Les også: Slik bruker du lag til å skape dybde i portrettet