Vi måtte en uke inn i 2020 før Canon slapp alle spesifikasjonene om EOS-1D X Mark III, og nå har vi også hatt kameraet i hendene. Det skjedde da vi som noen av de første i verden fikk lov til å teste EOS-1D X Mark III på Spanias raskeste racerbane, Ascari.
I begynnelsen av desember var vi noen av de første som fikk prøve EOS-1D X Mark III på en racerbane i Spania.
© Digital FOTOCanon EOS-1D X Mark III føles helt riktig i hendene
Når man har vennet seg til å bruke de lettere og mindre systemkameraene, er størrelsen og vekten det første som fanger oppmerksomheten.
EOS-1D X Mark III veier hele 1440 gram og måler 15,8 x 16,8 x 8,3 cm, men etter kort tid føles kameraet helt riktig mellom hendene – som et rått arbeidsverktøy som tåler det meste.
EOS-1D X Mark III er værforseglet og forsterket på alle tenkelige steder, så timevis i regnvær betyr ingenting.
Vi hadde imidlertid mye sol på racerbanen i Sør-Spania, hvor vi overraskende nok begynte med å ta portrettbilder. Canon hadde nemlig leid inn to modeller for å signalere at kameraet takler mer enn bare sport og natur.
> Les også: Alt du må vite om speilreflekskameraer
På racerbanen fik vi også mulighet for å ta portrettbilder med Canon EOS-1D X Mark III.
© Digital FOTONy styrespak gjør livet lettere
Vi hadde da heller ingen problemer med å gode og skarpe portrettbilder med EOS-1D X Mark III, selvom 20,0 megapiksler er litt i underkant anno 2020.
> Les mye mer om portrettfotografering her
Til gjengjeld hadde vi stor glede av den nye berøringsfølsomme, optiske styrespaken som gjør at du lynraskt kan flytte rundt på fokuspunktet med tommelfingeren.
Den berøringsfølsomme styrespaken kan flytte fokuspunktet raskere enn en tradisjonell styrespak.
© Digital FOTOEtter en liten time med modellene ble racerbilene endelig sluppet løs på Ascari-banen, som med sine 5425 meter er Spanias lengste.
Utstyrt med blant annet et Canon EF 400 mm F2.8 skulle det nye EOS-1D X Mark III bli testet på hastighet. Og testen ble bestått med toppkarakter.
Autofokus var sannsynligvis raskere enn noe annet vi har prøvd hittil, og det fikk vårt medbrakte og høyt elskede Sony A7R IV til plutselig å virke litt somlete.
Stort sett alle bilderne våre av de passerende bilene var knivskarpe, og autofokus låste seg omgående fast på de raske bilene.
> Få kontroll på autofokus her
Canon EOS-1D X Mark III følger Sony A9 II helt til døren
Med 20 bilder i sekundet på live view og 16 bilder ved bruk av søgeren er EOS-1D X Mark III også helt oppe på siden av Sony A9 II, som hittil har vært markedets raskeste sportskamera.
Selv om det er noen ulemper med speilreflekskameraene, måtte vi raskt innrømme at ingenting slår en optisk søger på toppnivå, og her er EOS-1D X Mark III helt fantastisk. Søkerbildet fremstår som stort, lyst og helt klart, og det får selv de beste elektroniske søkerne til å virke litt mørke, grovkornede og forsinkede. Til gjengjeld gengir ikke den optiske søkeren eksponeringen slik den elektroniske søkeren gør det.
Etter den første runden med racerbiler dro vi til et annet område på banen. Nå skulle det dreie seg om panorering. Her var den erfarne tyske sportsfotografen Alexander Hassenstein fløyet inn for å vise oss hvordan man gør det, og anvisningene hans var knallharde. Han ba oss nemlig om å kjøre med 25/50.
> Les også: Slik får du skarpe bilder av biler i høy fart
En av de få skarpe panoreringene våre med en lukkertid på 1/25 sekund.
© Digital FOTORystende uskarpe bilder
Når man, som oss, ikke forstår den ordren, er er man et stykke unna suksess i den vanskelige panoreringsdisiplinen. Hassenstein utdypet, og det viste seg å handle om 1/25 sekund på blender F25.
Digital FOTOs utsendte gikk i krig og konkluderte fort med at det er umulig å få gode panoreringbilder av raske racerbiler med en så lang lukkertid. Det var meningen at bilen skulle bli skarp mens bakgrunnen fikk perfekt uskarphet, noe som styrker følelsen av fart i bildet, men alle forsøkene våre ble helt uskarpe og totalt ubrukelige.
Det kan man ikke laste Canon EOS-1D X Mark III, for da Alexander Hassenstein tok vår lånte testeksemplar i hånden, tok han, på første forsøk og uten spesielt mye konsentrasjon, en serie på 13 bilder, der fem av dem var skarpe og vellykkede.
Vi eksperimenterte videre med EOS-1D X Mark III og panorerte med lukkertider på 1/100 og 1/50 sekund, hvor det er noe enklere å holde bilene skarpe og likevel få en rimelig fin uskarp bakgrunn.
Når det kommer til generell betjening av kameraet, følte vi oss raskt hjemme. Canon EOS-1D X Mark III minner tross mer enn 100 forbedringer ganske mye om EOS-1D X Mark II fra 2016.
Det gir da også god mening, da primærkundene for et kamera på dette nivået er sportsfotografer som ser på kameraet sitt som et verktøy som ikke kan kreve ny tilvenning før en stor begivenhet som for eksempel OL i Tokyo til sommeren.
Rått batteri i Canon EOS-1D X Mark III
Bildekvaliteten skal testes grundigere før den endelige dommen vår over kameraet faller.
Den kan du lese senere i bladet og i Utstyrsguiden, men allerede ute på Ascari-banen fikk vi på den forbedrede og virkelig gode skjermen absolutt et inntrykk av at bildene var noe spesielt.
Autofokus hadde overbevisende godt tak i de raske racerbilene.
© Digital FOTODa vi kom hjem og fikk tømt vårt lynraske Sandisk CFexpress-kort på 512 gigabyte, kunne vi konstatere at vi hadde tatt 1600 bilder, og vi hadde fortsatt igjen 40 % på batteriet, på tross av at vi hadde brukt skjermen flittig til å se på bilder.
Mange av bildene våre ble tatt i serier, og det tærer mindre på batteriet enn det enkeltbilder gjør.
Bildekvaliteten bedømt ut fra jpeg-filene fra Ascari-banen i Spania, er fremragende. Tross den relativt lave oppløsningen på 20,0 megapiksler er detaljnivået helt på topp, og skarpheten er virkelig god.
Utbrente høylys krever ny test
Cirka 80 prosent av bildene våre er knivskarpe, og av de mindre vellykkede 20 prosentene må vi nok ta de fleste på vår egen kappe.
Det er ikke lett å fotografere biler i høy fart med store håndholdte objektiver. Utfordringen vår var å holde hjelmen til føreren i det valgte fokuspunktet eller fokusområdet for å legge skarpheten her, men det lyktes langt fra alltid.
Bare i noen veldig få av de 1600 bildene har vi lyst til å gi kameraet skylden, men den valgte lukkertiden kan også være synderen.
Det var en tendens til at bildene våre av de hvite bilene hadde flere områder som var helt utbrente, sammenlignet med motiver tatt med vårt Sony A7R IV. I flere av tilfellene kunne det imidlertid ha vært reddet med en kortere lukkertid.
Det dynamiske området virket imidlertid litt mindre her i den første testen vår. Det kan også ha kommet forbedringer når vi får den endelige testmodellen i hendene.
> Les også: Derfor er dynamisk omfang viktig
Vi tør konkludere med at Canon EOS-1D X Mark III tar forrykende bilder som kan måle seg med konkurrenten A9 II fra Sony.
Vi venter med en nærmere analyse og endelig konklusjon til vi får et testeksemplar til rådighet over lengre tid. Da kan vi nok også åpne og bearbeide raw-filer fra EOS-1D X Mark III i Lightroom, som foreløpig ikke har støtte for dette det nye beistet av et kamera.
Anmerkning for reisen: Digital FOTO var invitert til Spania av Canon, som ikke har hatt innflytelse på artikkelen.
